Jeg fikk melding fra Nina fredagsmorgen; Blir du med til Blodfjell i dag?
Tja, jeg har lenge fabla om en tur dit, men kroppen var stiv og støl etter noen arbeidsdager, så jeg dro litt på det…
Det gikk som det måtte gå 😅 men fy skamme - det var bratt!
Og Nina som hadde trudd Blodfjell var fjell, måtte tru omatt!
Det gikk sakte men sikkert oppover med oss, litt sånn over stokk og stein - og gjennom stygge hogstfelt
Stien var heldigvis godt merka, for jeg syns at det bar i helt feil retning 😅
Nina er ikke født med verdens beste retningssans
- men jeg lot det stå til, og lot henne ta styringa denne dagen
Da skogen ble mer og mer glissen, og stien etter hvert svingte tilbake, følte jeg meg i trygge hender
Blåbærlyngen var knallrød, og bæra var store og søte
Da det begynte å ligne fjell også, ble vi skikkelig fornøyde, begge to
Det blei tilogmed utsikt ned mot den vakre Krøderfjord 💙
Jeg fikk leitehjelp etter cachen på Vesle Blodfjell.
Den lå der den skulle, og jeg kunne skrive min signatur i loggboka
Men selvfølgelig glemte jeg å notere bonusstall…
Det var flott her oppe, så det kan vel hende jeg tar turen om igjen..??
Nina og Bailey nøt fjellet en stakket stund
…før det bar ned i skogen med oss igjen…
Fin og frodig gammelskog mellom fjelltoppene
…over enda ei myr…
Blodslitet var forlengst glemt
Det var utrolig flott der oppe!
Det var bare jeg som var sånn fjelltopp-jeger, men de andre var like fornøyde med å nå toppen
BLODFJELL
Vi slo oss ned ratt jeg hadde finni dagens 2. cache.
(Bonustall notert, men hva hjalp vel det😅)
Ikke forunderlig at dette er ett populært turmål, og det dukka opp ett par «trimmere» mens vi satt der
Vi kunne gjerne sitti der en times tid for å nyte den storslagne utsikten, men turen var omtrent bare halvveis, og mørket kommer som kjent brått nå på høsten.
Så vi begynte å gå igjen da nistepakka var tom
Ganske spesiell natur her oppe, syns jeg!
Det var heldigvis ikke glatt her…
Tølle overtok jobben som førerhund mens Bailey tok seg en dukkert
Resten av turen var ren nytelse av vakker natur
Paret fra Blodfjell gikk forbi oss, og hastet videre.
Hvordan er det mulig, lissom..?
Skogens ro. Og den duften, da!
Hestejuvnatten viste seg stadig fram
De siste kilometerne var nedover en bratt skogsveg, og vi var enige og glad for at vi ikke skulle gå oppover den vegen 😅
Men det hadde sannelig vært en kjempefin rundtur!
Tusen takk, Nina - for at du lokka meg ut 💚
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar