tirsdag 8. september 2026

Gråfjell -og ett par andre høge mål


Findus var hos Dentavet igår. Han trengte sårt en tannrens selv om det var bare drøyt ett år siden sist. Han er i trygge hender hos Linn, og alt gikk bra. Etterpå dro vi innom Din Kompis for å hente premien som vi vant sammen med Gry, da vi var en liten tur på Kjerringtorget forrige helg.


Premien var ei tønne full av hunde og katteleiker, og godis av alle slags. Masse smaksprøver på div tørrfôr, og andre ting som er kjekt å ha. Nå gleder vi oss enda mer og håper Pippi kommer på besøk en dag snart!

Tennene ble nok en gang veldig bra, så heretter skal det pusses. 


Dessuten skal vi gå opp til Plassen til Tassen - helst hver dag - for nå det skal slankes!!!


Vi er på Flåheimen hos mamma hver dag, ho sover fredelig og lider nok ingen nød.
 I morgen er det Kongens begravelse, og det er ikke til å komme fra at dette har vært ei rar tid på så mange måter.  

Ferien min skulle begynne på mandag, men jeg fikk sykemelding til langt uti neste uke.
Så jeg vil tro jeg får tatt igjen seinere utpå høsten
Men nå har jeg hatt god tid til å mimre, og turen til Gråfjell var faktisk for en måned siden - den 4. august


En av toppene i Mikkel-løypa er Gråfjell, så dit måtte jeg 


Jeg har gått fra Vollsetrene en gang før, (det var faktisk i 2015!) og mintes det som en kjempefin tur, så den har frista til gjentagelse i mange år! 


Det var like fint å gå oppover langs Fjellelva som jeg huska 




Men det er fint når en kommer opp gjennom bjørkeskogen og fjellheimen ligger der foran en også…


Stien er lite brukt, og den var ikke alltid like grei å finne, spesielt over myrer og gjennom vierkratt 




Men vi holdt oss nær elva


Og her og der fant vi de gamle merkene


Vi sikta oss opp mot Jervollskaret. 

Og Bjørn rakk akkurat å si, at det var vel her vi bråmøtte rein sist 😅
Vi så ganske mange dyr i løpet av dagen!


Det hadde vært slak fin stigning hele veien, nå ble det brattere 


Hunder er bedre enn folk til så mangt. 


Og noen er veldig gode til å finne fram der folk og dyr engang har satt sine spor.


Vi prøvde å holde oss i passelig avstand fra sjølve steinura. Det er brattere i virkeligheten, enn det ser ut til på bildet 


Vi ville ikke gå for høyt heller, for vi skulle gjennom skaret 


Og det greide vi egentlig ganske bra. 

Godt å komme opp til Jervolltjernet

Jeg måtte se om jeg fant igjen fangstgropene, 


Her er det tydelige ledegjerder og groper. 

Spennende å tenke på hva som har foregått her. Norefjellreinen er opprinnelig tamrein, men her har det levd rein i uminnelige tider.

Det blir gråere…

Litt tungt opp mot toppen

Men her er ihvertfall stien tydelig

Findus venter tålmodig på’n far

Og tilsist var alle mann på toppen, 1466 moh

Her er det utrolig flott utsikt i alle retninger 

Vi ser heimatt til Bergheim tilogmed 

Skulle hatt med kikkert, men vi hadde egentlig ikke hatt tid til å stå og somle uansett. Det var meldt anna vær mot kveld, og dagen hadde liksom gått ifra oss.

Vi gikk ned omtrent samme vei vi kom opp, men måtte bortom og sjekke noen spesielle steinformasjoner

Det må være menneske-skapt. 

Det begynte så smått å regne

Vi gikk ufortrødent videre

Fargene ble sterkere

Tølle likte seg ikke helt 😅

Det ble en håndfull molter på meg - det smakte himmelsk godt

Småtassenes favoritt var semska lemen-skinn 😖

Det var temmelig vått gjennom skogen 😅

Vi tok stien på motsatt side av , men jeg tror ikke det var tid å spare på det.

Men fint å se fra denne sida også, og vi var temmelig våte åkkesom.


Jeg stoppa og tok ordentlig farvel med Jeppe og familien hans, da vi kjørte heim igjen.

De ønska oss lykke til, og det kunne vi saktens trenge. Voldseterveien er langt fra behagelig å kjøre, og kan ikke anbefales.

Men det er utvilsomt den fineste turen, å gå til Gråfjell fra Voldsetra.

Takk for oss!

Ps. Glemte å se etter geocachen, så jeg må opp dit igjen…


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar