Go'e lappedager

 

SNUSETUR torsdag den 7.7

I "første omgang" gikk Kazy, Tuuli og Nalle den romantiske runde i utkanten av Nesbyen.. Været ble bedre og bedre, og etterhvert overtok collie-valpen Zorro for Kazy, og så fortsatte vi å snuse i halvannen time til. Vi greide altså å gå omkring i Nes i hele tre timer!!!

Ikke mindre romantisk her da, i Gudes fotspor langs Rukkedøla!  

Fredag møttes Mona og jeg på formiddagen – klare for Blåfjell-topptur :-)

Sett vakrere søskenpar noen gang??? Tuuli er forresten på utkikk etter en brun og kjekk kar...noen som vet om en passende fyr?

De kan sette seg ned sånn plutselig for å beundre utsikten.....og like brått kan de legge seg og rulle og prate. Raringer. 

Bittelitt slitne begge to, men noen må jo passe på søstera si..

Søndag ble den STORE, STORE LAPPEDAGEN da to lappefrøkener fra Sørumsand kom på besøk til Nallemann!!!

LAPPER PÅ – UNDER - OG RUNDT BORDET. . . tenk om noen kunne "søle" littegrann...

  Marianne fullfører nok lydighetsinstruktør-utdanningen sin med glans . . . legg merke til dattera!   

Plutselig var det enda en lapp – enda en Wilma - på plass innom gjerdet!!

Så her står de; Wilma, Molly, Nalle og Wilma

Svenske-Wilma og Molly sprang og rasa ifra seg, like barnslige begge to,  mens gamlingene finne-Wilma og Nalle, de tok livet mer med ro. Men å trene litt og sitte bamse for en godbit, det var alle med på.

 

Avskjedstund på trappa . . og heldige Nalle får snuse på noen magiske hyssingstumper . .

Lappelivet er forunderlig. Jeg traff Wilma med familie på utstilling i Drammen i august for tre år siden. Jeg kjente ingen i lappemiljøet den gang (– hadde 'bare' vært på Biri og truffet Milli ei uke tidligere:).  De var helt nye på dette her de med, og vi kom i prat. Seinere blei det litt kontakt gjennom hjemmeside og blogg, så nå var vi nesten som gamle kjente!

Dette er det beste nærbildet jeg fikk av Wilma og Molly

Takk for denne gang – vi møtes igjen på Biri.

Vi hadde råflaks med været idag! Da vi oppfatta at dette var det idèelle lappevaskeværet satte Wilma og Monica igang med hundeshampo og vann – mens jeg tok plenklippen.

En smule fortumla - men nå er Wilma klar for Biri!!!! 

Dermed tar jeg fatt på ei ny arbeidsuke.

NYT FERIEN DERE SOM KAN

ps.  jeg har noen uker tilgode ;)

Alt har sin tid

 

GRATULERER MED DAGEN DIN, MONA!

Jeg har vært tom og tung i hodet i lang tid. Det har blitt altfor lite fjell-luft på meg. Ferieuka gikk i en fei, og hverdagen innhenta meg fort og gæli. Stort sett regntunge dager, men heldigvis med lyspunkter!

Som idag da vi møtte Tuuli "Sommervind"   Vi gikk en liten tur på stien opp mot fjellet. Regnet holdt seg unna,  det var varmt og godt - og livet var bare deilig. Lappene måtte bare legge seg ned og kjærtegne mose og lyng med jevne mellomrom..

Søsken-kjærlighet! Litt blasse og matte i sommerdrakta begge to, litt makelige og litt rare, men du og du for noen herlige vesen de er :)

Denne karen gikk i grøfta og beita da jeg kom kjørende fra jobb i går kveld. Jeg svinga av vegen og gikk ut av bilen. Han sto der og så på meg mens han åt,  jeg kjefta litt og ba ham holde seg unna rv 7..

Alltid kjekt å ha kamera på lur...

Lørdag kom det nemlig ei nydelig lappejente på besøk i butikken!  Lapprikets Angel  "Laika" heter ho, er 4,5 år og bor på Geilo. Nalle syns ho var sååå søt!

Han hviska henne noe i øret om ei helg på Biri i august...men det spørs om det ikke "kræsjer" med Countryfestival i Seljord : /

Torsdag var jeg på Hallingmarken og hørte på mine helter – HELLBILLIES!!!

Man kan ikke akkurat skryte av sommeren så langt, men jeg syns da det har vært mange fine kvelder – uten mygg.. Passe temperatur for folk og dyr, egentlig!

Vi tok en liten eftastur til Flå – og her er de igjen; SNIPPKAMERATENE!

Forrige søndag var jeg litt kulturell, kan man si. Berit, Turid og jeg møttes på Hallingdal museum og såg på Emigrantspelet. Jeg hadde gleda meg veldig til detta, og selv om jeg var i forferdelig dårlig form grunnet kvelden før, var det innmari artig å følge med på vandreteateret.

Dette kvitmalte huset fikk museet frakta hit fra USA for noen år siden. Det hadde tilhørt en norsk emigrant-familie som utvandra fra Ål i 1862. Gro Nilsdotter Gudmundsrud skreiv mange brev heim innen ho døde i barselseng. Disse breva er kilda til ei bok jeg (og Jorunn) leste som særpensum i Gymnastiden. Boka het Mine tårer fløt rikelig...

Og dramatiseringen bygde på de samme kildene. Breva finns forresten på Ål bygdearkiv. Gripende historie-lesning!

Flinke skuespillere med gode kostymer på perfekt sted - satte oss rett tilbake i tida..

Enda godt ikke presten tok turen innom St.Hans-festen på Bergheim kvelden før... ...men det var moro så lenge det varte.

 

Sandefjord 23.juni 2011

Historisk sus er det så absolutt over hvalbyen også! 

Skipsreder Anders Jahres luksuriøse hjem i Sandefjord som de siste årene har vært restaurant og selskapslokaler, lå der folketomt og stille... Alt har sin tid.

En nydelig park omringer det staselige røde mursteinsbygget. Her har de leika seg, rikingene. Men nå kan alle som vil gå omkring og nyte skjønnheten, og Jorunn og jeg fant motiver overalt..

Nalle er en grei gutt å ha med seg på besøk. Han var nysgjerrig når bikkjene i gata "hans" bjeffa, men han blei fort sliten av "by-livet". Jeg også..som syns bilene bråka forferdelig om natta...

Så dagen etter dro vi heimover – men først innom Andebu!

Inger, Harald og ODA tok vel imot oss med de deiligste vafler!

SNILLE OG VAKRE ODA!

Harald og Inger med hver sin brune Slapphund... Det hadde nok noe med været å gjøre, men her hersket iallefall full harmoni :)

Tusen takk for oss, og jeg håper vi ser dere på Bergheim i sommer!

Vi tok en siste stopp på Eidsfoss – jeg var turist, må vite! Der er det mye fint å se, og vi vandra bla. omkring i den "restaurerte" Renessansehaven på Eidsfoss Hovedgård.

Så er vi tilbake til dagen idag.

Vi har altså vært på tur med Mona og Tuuli, og i kveld fikk kaninene være ute ei stund også. Jentene først. Angolina og Anina er perlevenner! Jeg har faktisk sjekka begge to noen ganger for å forsikre meg om at de har rett navn..og det stemmer, heldigvis ; )

Ullf er gutten min, han. Han skulle nok gjerne vært sammen med jentene, men han virker egentlig veldig fornøyd med tilværelsen i sin lille ungkarshybel.

Bare han får ut og spise blomster og markjordbær en gang iblant : )

 

CARPE DIEM