mandag 7. juni 2021

Uka som gikk

Sommerværet fortsatte og da Bjørn kom heim fra Orrebu på mandag, hadde han vært innom posten og tatt med seg en overraskelse til gutta...


Jeg hadde bestilt noen agility-saker, og gleda meg stort til å prøve noe nytt. 
Jeg kvier meg nemlig for å gå blodspor nå mens hoggormen nyter sol og varme, vi har møtt på dem tre ganger allerede. Den er skummel for nysgjerrige hundesnuter.



Det var moro med hopp og sprett, men det blei ganske snart altfor varmt å drive med slike aktiviteter i skyggen.
Det var virkelig ikke anna å gjøre enn å stikke til fjells!



Det var en helt annen temperatur 1000 moh 😎


Vi gikk strake vegen til topps på Blåfjell.


Gurimalla så deilig.



Tilogmed Tølle greide å slappe av ei liten stund!



Vi tok oss god tid der oppe, og før vi skulle gå - måtte det jo tas noen bilder...
med utsikt rett mot Jordesmyrnatten og andre velkjente halling-fjell.



Slik, ja 😅



Deretter var det om å gjøre å sikte seg inn mot den nærmeste snøfonna så fort som råd.



 Snøen bar oss tobeinte også.



"KJÆR-SLEIK"


Fjellet blomstra her også.



- og humlene surra overalt. 
Er det krekling som blomstrer slik, tro?
Det var tydelig at blomstene falt i smak hos humlene ihvertfall.



Dette er ikke lange runden, men den er variert og fin.
 

Vi tok sjansen på å skli nedover den bratteste leia for å komme ned på vegen igjen.



Det gjorde ikke Bjørn 😎



Det gikk helt fint med oss, og det ser da slettes ikke så bratt ut 😅



Gjensynsgleden var kjempestor da han omsider dukka opp.
Hundene er unektelig menneskets beste venn.
💗



Det foregikk saker og ting i de små vatna, på tross av iskaldt smeltevann.
Det var utvilsomt froskebryllup på gang, ganske imponerende igrunn!
"Froskesangen" kan høres på 50 m avstand og hannen synger konstant for å tiltrekke seg make - så sant den ikke blir forstyrra...



Da vi kom heim, blei grillen fyra opp igjen. Det har blitt mange gode måltider ute på verandaen i det siste.


På tirsdag den 1. juni kom masta på plass. 
Den rager 25 m over bakken, men har allerede blitt "usynlig". Rart hvor fort man venner seg til nye ting, jeg kan ikke engang huske den gamle😆

Årets 3. flått ble fjerna, av Tassen denne gang. 
Fysj og æsj!!!


To timer seinere var vi på Hønefoss Dyrehospital.
Nå kan flåtten bare prøve seg 😡



Gutta hadde time for vaksine og kontroll, og alt sto bra til. 
De fikk kennelhoste-vaksina som sprøyte. Den har kanskje litt mindre effekt da, men jeg vil ikke at Tølle skal skremmes ved å få den i nesa.
De veide akkurat 20 kg tilsammen, men det er litt ujevnt fordelt. Tassen har kanskje litt for lite og Tølle litt for mye... 8,8+11,1 = nesten 20



Hjemvegen la vi om Strømsoddbygda, for da kunne vi ta ei pause ved Buvatn.
Jeg hadde en idè om å gå opp til Trollfossen, men slo det fort ifra meg da varmen slo i mot oss. Air-kondition er en fin ting,det - men en kan jo få varmesjokk når en stiger ut i den virkelig verdenen!



Vi rusla på T-stien til Buvasskoia. Den ligger skikkelig fint til i vannkanten.


Vi hørte fosseduren fra Fjellelva like hit.


Her går det stier og veger på kryss og tvers, så vi greide å lage en runde ut av dette også - takket være en kart-app. Det lå forresten overraskende mange hytter i området.


Slike godt tilrettelagte stier, det kan vi like.


Multeblomstene blomstra i grøftekanten.


Så gikk vi over den gamle demningen igjen.


Det blei ingen matpause ved Buvatn's bredd denne gangen, 
men Tølle drista seg i det minste utpå benken, i håp om å få en belønning.



Blåbærlyngen er så irrende grønn, helt utrolig frodig og fin!


Bittesmå blåbær-kart nyter solstrålene.
Jeg kunne ikke motstå fristelsen til å ta med en liten bukett heim til kaninene, 
det var jo så rikelig å ta av...


Det var fremdeles tirsdag 1. juni da vi kom heim.
Endelig var hønenes portforbud oppheva, og jeg syns virkelig de fortjente å ta seg en luftetur utpå grønt grass. 
Vesle-Fjerten og Madammen trippa liksom så verdensvant omkring ei stakket stund.


Da kvelden kom og mørket senket seg i hønsehuset, tok jeg mot til meg og lyste alle egga. Alle de 8 egga med H på, var befrukta og godt igang - det samme var fire av Fjertens egg. Jeg la dem forsiktig tilbake i ett nytt rede...



Deretter la jeg Gamle-mor vel tilrette tilbake på egga.
Jeg hadde innreda "barnerommet" tidligere på dagen, og lagd en fin og barnevennlig plass inni hundeburet.
Spenningen var stor neste morgen, om ho fremdeles ville ligge på egga.
Takk og pris - dette ser ut til å gå rette vegen!
Endelig nye AKU-støvler 💓

Onsdagen blei en skikkelig røre-dag. 
Bilen min var på verksted, men jeg fikk skyss til ett møte på jobben, og tilbake igjen da møtet var over - og da passa det akkurat at bilen var klar til henting -
og jeg kunne samtidig hente ei pakke på posten... 
Det fikk akkurat slike turstøvler som jeg har hatt de siste 2o åra, men som har blitt umulig å få tak i her til lands. Ja, så vart det ei råd med det også.



Dagen var så varm, så varm. 
Og sjøl om jeg innerst inne hadde litt lyst, orka jeg ikke å kjøre til fjells.



Det var den siste fridagen den uka, men det fikk så være.
Det kommer nok flere fine sommerdager.



Ei ukes sommerferie begynner nettopp nå, nemlig 😎

torsdag 3. juni 2021

Norges varmeste II

Søndagen skulle bli enda varmere enn lørdagen. Det var snakk om tropevarme!
Derfor satte jeg vekkerklokka på 8, og kryssa fingre for at vi skulle rekke til fjells innen spådommen slo til...



 Heldigvis hadde vi fått tillatelse til å kjøre nesten helt opp, men vi somla litt som seg hør og bør en søndagsmorgen, og var ikke oppe ved Siggeset før kl var 11.
 Det føltes som om det var minst 40 c da vi kom fram til de nederste setrene.



Himmelen var skyfri og blå, og gjøk og sisik, trost og stær - sang i vilden sky.
 Vi var tydeligvis på rett sted likevel, for i fjellheimen på den andre sida av dalen,
 så det ut til å være full vinter.



Etter en god del pusting og pesing, kom vi opp til Rakketjern.
Det lå sånn passelig med snø i skogen, og turen var egentlig ingen problem.
Det er bare det at jeg er helt ute av trening.



Vi hadde bare gått to km, men Tølle og Tassen hadde allerede tatt mange snøbad.



Vi kom oss greit gjennom neste "etappe" også, og endelig kunne vi løfte blikket og se opp på Jordesmyrnatten. 



Det er ganske bratt, altså - men Tove bare spratt fra stein til stein,
 så ho måtte stadig stoppe og vente på meg.


Litt slukøret nådde vi toppen... 😂


Men smilet var på plass innen nista kom fram.



Vi blei sittende lenge og beundre utsikten.
Jammen var det mye snø i fjella omkring oss! 


💕 
Jordesmyrnatten 1136 moh


Da vi kom oss ned fra toppen, var det noen som trengte å kjøle seg igjen...


"Skal vi lage engler i snøen, Tove?"



og Tove er lett å be 😉



En skikkelig fin engel!



Det ser jo ganske godt ut, egentlig!


Så fortsatte ferden mot neste topp. Jordesmyrnatten ligger der og ser veldig snill ut fra denne kanten, men den spisse toppen er lett gjenkjennelig.


Greplyngen blomstrer!
Jeg måtte google planten, og fant ut at den har fått det merkelige navnet fordi den i eldre tid ble brukt som medisin mot "grep" (knuterosen-en hudsykdom)

Grep var blå flekker på kroppen som man i eldre tid trodde skyldtes berøring av døde eller overnaturlige skapninger. Disse fjernet man ved hjelp av omslag eller røyking av greplyng eller tussegress.


Greplyngen rager omtrent to cm over bakken 😆



Turen fortsatte langs fjellryggen, der det var luftig og deilig å gå. Å sjå.



Langt der nede ligger det lange, smale Bødalsvatnet.



Utsikt mot Saulifjell i Flå kommune.
Der ligger det en ensom geocache og venter på Tove...



Det er stupbratt ned i den avsidesliggende Bergsbødalen.



Vi fortsatte utover fra topp til topp, fra varde til varde.



Det blei mange snøbad - på de firbeinte.



Ved en anledning fikk de mat også 😅


Og så var det denne utsikten da...



Tilslutt var den visst ikke så spennende lengre 😍


De fikk en liten høneblund-


- før vi gikk ned til neste naturlige stoppested... de ligger ganske tett her i området 😆

Tassen la seg rolig ned i skyggen, akkurat der Nalle brukte å ligge 😇



Denne runden er ikke så lang (det er Jordesmyrnatten som ses bakerst i bildet),
men denne runden er veldig fin!



Best av alt, her møter man nesten aldri en levende sjel 
- og man kan gå omkring hele dagen om man vil.
😎


Turen vår varte og rakk den, men vi gikk ikke stort mer enn 8-9 km. Vi fulgte den gamle stien fra Fjølaset tilbake til Siggeset. 
Heller ikke der var snøen til besvær.

Vi kunne virkelig ikke fått en finere dag. Trur eg.


Det hadde vært 30 c i Nesbyen denne dagen - skrekk og gru!
 Vi avslutta helga på Bromma, med sommerens første Soft Ice.
Tusen takk for denne gang, Tove 😉