Jentene på SOLBU…

…og Nalle, selvfølgelig ;o)

♥ Her var det godt å være til ♥

 

DETTE HAR SKJEDD;

Hilde og Ebbie hadde invitert oss på hytta til gjenforening ett år etter fjorårets “runderings-suksess”. Vi er slettes ikke de flinkeste eller beste talenter denne sporten (eller Hilde for den saks skyld) har sett, men vi STOOORtrives sammen, nemlig ;o)

“Planen” for helga var  *krmt*  rundering, spor, freestyle, HTM, teknisk lydighet, turer…  og masse mat, masse drikke og masse, masse kos :o)

Jeg har vel knapt sett maken til frokostbord! Nystekte rundstykker og så utrolig mye godt pålegg som Rema 1000 har å oppdrive! Ingen morgengretne miner her,nei,  enda hundene vekte oss litt vel tidlig om morgenen.. Frokostene ble laaange og koselige :o)

Og dermed var Camilla klar for rundering,se , ho skinte omkapp med sola lørdagmorgen!(obs. veska ble liggende på høtta ;) 

RUNDERING – ETT ÅR ETTER!

Nalle huska hva som gjaldt! Topp innsats i skogen, han pendla elegant mellom de glade figuranter, og fikk lever og blodpudding om hverandre. Nei disse hundene slutter ikke å imponere meg – de var superduperlupermusling-Hildeflinke! (De har nok bedre hukommelse enn mødrene sine…)

Jeg må dermed få lov til å skryte av Geirs makrellkarbonader før jeg glemmer det – de var kjempe-populære! Oppskrift mottas med takk, Hanne!

Vi stelte selvfølgelig Gry etter alle kunstens regler.. Ho ble plassert i en stol med beina høgt, og med mat, drikke og kamera lett tilgjengelig. Tror ho storkoste seg, ho klagde iallefall ikke på foten (men den godeste Gry klager jo ikke, uansett)

Det første vi gjorde da vi ankom Tunhøvds skoger, var å legge ett spor til hver av hundene.

Nalle hadde ikke gått slik spor siden i fjor, men han fulgte sporet mitt til punkt og prikke, nesten. Det er iallefall imponerende å se hvor lett de omstiller seg, og går det sporet de blir satt på!

Milli gikk Grys tre timer gamle spor kjapt og aldeles perfekt, og deretter skulle de to forte seg tilbake på hytta. Milli ble plassert i buret sitt baki bilen, og jeg vinka en smilende Gry avgårde. Men jeg trodde knapt mine egne øyne da ho svingte utpå veien og kjørte i feil retning! Det var liksom ikke til å tro…hvor feil kan man ta på egenhånd,liksom??? Akk, vi arme mennesker.

Det er noen som aldri lærer, men likevel var vi etter ei stund gjenforent på Solbu, og vi kunne nyte det fine været og de vakre omgivelsene. Og Camillas godbiter! Ho hadde med seg flere bokser med hjemmelaga hundegodis, og Nalle var aldeles betatt av henne. Og til dels av Dimma ;o)

NYDELIGE BUVATN

En skal høre mye rart…men her kommer fiskeren med griseører ;o)

Etter en deilig middag ble vi sittende å skravle og le til langt på natt, slik som gode gamle venninner gjør. Men det rare er at vi har jo ikke kjent hverandre stort mer enn ett år!!

Det tar på en pliktoppfyllende Nalle å være den eneste mann i huset. Tenk dere sju høglydte og egenrådige damer med “hundegalskap” på en gang!

“Nalle,Nalle, sover du??”

Søndagsmorgen starta faktisk like bra, og/men Gry og Milli ble tidlig klare for å dra på hytta si..

Vi andre tok det med ro ei stund til, og gikk en tur som Fant og Ebbie pleier å gå. Ingen hadde ork til verken rundering eller freestyle-praksis i dag. 

..men ser man det, det ble jaggu tid for litt teknisk lydighet til slutt!.♥..vENNER FOR LIVET..♥.

  En kjempestor takk til Hilde og Ebbie som tok så vel i mot oss!

..og til Grys blogg som jeg har tatt ett par bilder fra ;o)

Kjapp oppdatering…

På den første feriedagen streika min kjære Nikon D3000!!!

Jeg dro oppover til Gol (den vegen begynner jeg å bli temmelig lei og kjører derfor oppover bare når jeg virkelig må), men Skredegård Foto, en ærværdig gammel fotobutikk,  kunne ikke se hva som feilte kameraet – så det måtte sendes inn til reparasjon… Ja,ja. Ikke noe å gjøre med. Heldigvis har jeg det “gamle” (4 år!) digital-kameraet. Dessuten fikk jeg frisørtime…

Dagen i dag begynte mye bedre, og vi la ut på oppdagelsesferd…

Jeg kjørte oppover mot Fekjan, den vegen Chicko, Inger og Harald la ut på med bobilen tidligere i sommer… Jeg tok av vegen, og parkerte omtrent ved Saupeset. Mine nye fjellsko måtte testes. Så gikk vi med friskt mot til Påverud, med kart, termos og sjokolade i sekken. Her oppe var det ei lita grend en gang i tida, men jeg tror den siste flytta herfra på 50-tallet. Litt av ei utsikt! Vi fortsatte etter vegen ei stund til, men med øyne og ører åpne. Jeg hadde som mål å finne noen firkanter som var avmerka på kartet. Vi fant – vi fant!  Den ene firkanten var Ankerbråten   ;o)

Inni bua var det mye gammalt rusk og rask. Dronning Maud hang fortsatt på veggen over senga, og kalenderen som lå på bordet mangla årstall, men det sto tlf.nr på den, og det må ha vært ett av de tidligste nummera i dalen. Dessuten var det mange spennende blikkbokser med reklame, en oppvaskkost(!), gammalt sengetøy og mye muselort…

Den andre firkanten var bare ei gammal seterbu eller tømmerhogger-koie. Moro å finne uansett! 

Da vi snudde og gikk oppover igjen, kjente jeg hvor såre hælene begynte å bli...

Men vi måtte oppom Syverbråten også. Stakkars Nalle. Han ble litt fortvila da de brune sauene kom brekende mot oss…og han ville helst dra herfra!!!

Jeg “ordna opp” ved at vi gikk en omveg, og etterhvert kom vi fram til tunet likevel…

Syversbråten. Ett merkelig sted. Det er faktisk ikke lenge siden det ble fraflytta. Nå er det til salgs ;o) 

Det ble ei kjapp matpause hjemme – Pytt i panne fra Findus er ypperlig feriemat ;o)

Til kvelds: snusetur med Kango!

Gutta har blitt meget snusbevisste… Vi fulgte Gudes fotspor langs Rukkedøla. Her og der står forskjellige staffelier utplassert. Litt rart å tenke på at selveste Gude sto her og malte langs fossen for hundre år siden.

Imorgo kaller jobben, men SÅ begynner ferien på orntli’ . Kvelden skal avsluttes sammen med Kango og Berit - vi skal nemlig ut på tur igjen:o)