mandag 18. januar 2016

Årets 1. skitur

SØNDAG
Den etterlengta fridagen blei belønna med knallvær!

Ganske kaldt, det må jeg innrømme - men på tross av tjue kalde, pakka jeg ski og rumpetaske og kjørte oppover mot Nes.
Det er skikkelig vinterføre på rv 7 nå. Det ser reint og fint ut, ikke saltslaps og svarte veger - og trafikken flyter rolig.


På Trytetjern dreiv noen med isbanekjøring - full fres og klampen i bånn. Tenker det var hett i toppen på noen og enhver! Det så unektelig ganske artig ut.


Oppe på Teinevassåsen ble jeg møtt av stillhet.


Det var 10 blå da jeg parkerte bilen, og la i vei nedover mot Godvatna.


Vi beundra omgivelsene mens vi fortsatte sakte nedover mot Strøen...


Man kan lett bli litt sånn andektig i sådan stund!


Man får så innmari lyst til å bare vandre...


Men så var det Nallefar, da. Han bekymra meg litt. Vi har omtrent ikke vært på tur den siste uka, og jeg var litt engstelig for at det ville bli for tungt for ham å base i snøen, hvis vi gikk for langt...

Så vi snudde, og gikk langsomt oppover igjen.


Det er ikke oppkjørte skiløyper her enda, men det var ganske hardtråkka i skuterspora. Det passa nok bedre for Nalle :)


Fort gikk det ikke, men det var slettes ikke Nalles skyld.


Det hadde gått ei tispe i sporet, så han ville gjerne peise avgårde, han...


Neida, det var jeg som ikke greide å legge fra meg kamera...


Ski og staver og TO ivrige hannhunder i band - og kamera


 - jeg skulle hatt minst to armer til...
 

Det var vel ikke alltid like idyllisk som det ser ut som, for å si det sånn


 Det var den 7. turen i 2016

Og det blir helt sikkert en ny en imorgen :-)
 


lørdag 16. januar 2016

Den sjette...

Seinvakt idag.
 Døra blei stengt kl 20 og penga vart telt oppatt og oppatt. Det gikk en halvtime før Tassen og jeg kunne si oss fornøyd og låse oss ut.
Vi gikk en liten tur i snøværet, før vi omsider var klare til å reise heim.
Det var da jeg til min store fortvilelse oppdaga at bilnøkkelen var borte!
Veske, jakke og bukse-lommer blei endevendt. Resultatløst, enda jeg endevendte alt enda en gang... Så måtte jeg låse meg inn i butikken igjen og leite på alle tenkelige og utenkelige steder der. Men nei, ingen nøkkel var å se. 
Den ligger vel ute under snøen ett sted, den da. 

Det var ingen anna råd enn å ringe til Bjørn og spørre om han ville være så snill å komme oppover med reserve-nøkkelen...


Dermed blei det enda en rusletur i Gol denne kvelden. Det tar sin tid å kjøre de 3,7 mila fra Bergheim til Gol, så noe måtte vi jo finne på mens vi venta på vår redningsmann. 
Summa summarum, denne turen kvalifiserte seg vel til en av de 100..?

Så innmari godt å komma heim til slutt!





Skal bare tømme mitt glass nå, før jeg hopper i loppekassa. En ny arbeidsdag i morgen, hvis jeg finner igjen bilen under en halvmeter nysnø ;-)

GOD HELG :-)