Stripa er veldig glad i å være med gutta på tur.
Da går ho fremst med halen i været.
Ho kan veien heim.
Det regna i hele dag, og alle sammen holdt seg innadørs.
Da kvelden kom, titta jammenimeg sola fram - og da måtte vi bare ut en tur. Sjøl om det var Hellbillies-konsert på nrk og gode greier...
Men Stripa kunne ikke være med på denne farefulle ferden oppover bakkan.
Gutta og jeg rakk akkurat opp til "føssan" før sola gikk ned, og da vi 15 min seinere satte oss til å kvile på Utsikten - sèg tåkedottene stille nedover dalen.
Skogen lukta slik som bare skogen gjør etter en regnfull dag.
Herlighet.
Katteluka blei montert 17.mai, men siden vi mangla bruksanvisning - hadde vi bare holdt luka stengt inntil videre. Da jeg fikk tak i bruksanvisningen på torsdag, var det bare å sette igang å trene. Dette skulle være så lett, så.
Men altså - Stripa ville IKKE å bli dytta gjennom luka!
Ho vrei seg ut hendene mine og gjennom luka og forsvant, før jeg fikk testa om alt var i orden.
Jeg var ikke sikker på om Chip-avleseren var i stand til å lese av chip'n på en blekksprut, og tenkte i mitt stille sinn at dette går aldri i verden.
Da vi kom heim etter en time eller to, var det ingen katt å se!
Så hadde ho iallefall greid å komme seg ut på egenhånd, Stripa vår.
Kunne tenke meg ho hadde blitt furten da ho ikke fikk være med på tur :-)
Gutta var skrubbsultne da vi kom heim, og mens jeg sto der og kokkelerte, blei jeg oppmerksom på noen rare lyder ved døra...
Vesle Stripa ville inn igjen, men så lett var det ikke!
Enda jeg lokka med go'mat, turde ho ikke å presse hodet sitt mot døra - ho bare pirka forsiktig med puselabben...
Stakkars, ho blei så lei seg, atte.
Satte seg til å gråte, såg det mest ut til - mens ho gløtta håpefullt opp og venta på at dørhåndtaket skulle gli ned.
Tilslutt måtte jeg åpne døra og slippe inn den stakkars pusekatten.
Ho fikk trøst og kos og mat -
og så - før jeg fikk sukk for meg - forsvant ho ut igjen!
Er ikke ho den flinkeste og søteste pus i verden, så veit ikke jeg!
 |
| Baby-Stripa :-) |
GOD HELG !
