Jeg skriver litt om uka som gikk først, for det er ganske fort gjort. Da jeg kom heim fra Orrebu på onsdagkveld i forrige uke, etter seks helt fantastiske fridager -fulgte fire arbeidsdager. Men denne uka begynte med mandagsfri.
Da burde jeg vel prioritert husarbeid, men det var fint vær - så vi gikk heller på tur.
 |
| Bergheim sett fra den ene kanten |
Vi er fornøyde med å gå omkring i Bergheim, vi - det er deilig å slippe å kjøre bil for å gå noe sted hver gang
På tirsdag hadde jeg tidligvakt, begynte på jobb 6.30. Det er grusomt tidlig!
Fordelen er jo at man kommer hjem i dagslys, og den ettermiddagen kunne jeg slippe hønene ut på "hagearbeid", mens jeg lufta bikkjene...
...og Stripa 🐱men ho er kanskje ikke så lett å se bak gåsungene...
Onsdag var det seinvakt igjen, og ganske fint vær. Litt kjølig, kanskje - slik at Tassen fikk prøvd den nyeste genseren sin da vi gikk formiddagsturen vår. Den er strikka i TOVE fra Sandnes garn, ett tynt norsk ullgarn. Nå tror jeg Tassen har antrekk til all slags vær
 |
| Bergheim sett fra den andre kanten... 😆 |
Fint er det, og vi kan skryte av utsikten, men jeg tror snøen forsvinner snart.
Go'bit søk er kjekt tidsfordriv, i følge Gutta boys.
Tassen har fått merkbart dårligere hørsel denne vinteren, men luktesansen er det heldigvis ikke noe feil med.
Fredagsmorgen lå an til å bli enda en fantastisk fin dag.
Men, det ante meg at arbeidsdagen ville bli slitsom, og det blei den til gangs.
Folk sliter med corona, og det er ikke mulig å dekke opp alle vaktene. Jeg har holdt meg frisk, og takker min skaper for det.
Jeg har ikke tid til å bli sjuk, for fredag var den siste arbeidsdagen på ei stund.
Jeg skal ha ferie!!!
Da jeg kom heim fra jobb var klokka nærmere 17, og Tassen kunne nyte dagens siste solstråler på stabburstrappa.
Akkurat slik som Nalle gjorde 💓
På lørdag var jeg effektiv. Jeg rydda og vaska, og klargjorde huset sånn noenlunde for valp. Bilen fikk seg en kattevask innvendig, og jeg begynte å studere reiseplan.
Utpå kvelden tok vi en tur til Flå og besøkte mommo, og ho trudde jeg var gær'n da jeg sa vi skulle få en liten lundis til.
😆
Søndagsturen gikk oppover bakkan, og jammen fant jeg EN bitteliten hesthov!
Vi tok noen snarveier her og der, og da vi kom opp til Utsikten, slo vi oss ned og delte en appelsin. Men hvor lenge greide Bjørn å sitte der å glo...?
Da plassen var rydda for kvist og kvas, fortsatte vi videre oppover.
...og oppover...
Det var jeg som hadde vært dum og foreslått å gå opp til Kvelven.
😎
Etter en tidvis strabasiøs skogstur, nådde vi faktisk fram til Kvelven.
Og det var jo moro, da.
Neste gang skal jeg opp på Finnesetkollen, for der har jeg aldri vært før.
Det er veldig fint her oppe i høyden, omtrent 620 moh, og i den åpne skogen var det jo greit å gå.
Men vi gikk stort sett på veg, og da var det om å gjøre å balansere i elgespora.
Sola tok skikkelig, og jeg tror det var 10-12 +grader. Da smelter snøen fort!
Vi hadde tilomed drista oss til å kaste stillongsen, og det var lurt.
Sola skinte fremdeles da vi kom ned til Utsikten igjen, så vi satte oss ned og tok den siste kakaokoppen.
Det hadde vært en sjeldent fin dag, og det var nesten trist at den led mot slutten!
Likevel tok vi den samma snarveien ned igjen,
for å slippe å traske på mere våt og klinete grusvei.
Nå var sola var borte på Plassen til Tassen, og klokka var nesten 18
Da vi gikk oppover lia 5-6 timer tidligere på dagen, skinte sola da Bjørn tok bilde av oss...uoppfordra! Men det blir litt morsomt å ha, for det er antagelig det siste bildet av bare oss tre sammen.
Imorgen skal jeg reise og hente Findus - og etter det bli ingenting som før
💓💓💓
Jeg har sitti og sett på gamle bilder de siste dagene, og mintes hvordan det var da Tølle ble en av gjengen. Det blir skikkelig spennende å se hvordan disse to vil ta imot en tredjemann. Jeg tror Tølle vil bli overlykkelig over å få en lillebror å leke med, og det er hovedgrunnen til at jeg ønska meg en hund til. Jeg føler at Tølle trenger en skikkelig kompis, ikke bare en turkamerat. Men det måtte bli en lundehund eller en prosjekthund, så jeg satte meg på valpelister en gang før jul. Jeg turde ikke drømme om at det kunne skje så fort, men da Anette tilbød meg en guttevalp - kunne jeg jo ikke si nei! Det passer perfekt med en valp på denne tida av året, og nå kan vi se fram mot en strålende vår, sommer og ikke minst høst på tur med denne trioen.
Åhhhh, jeg gleder meg til i morgen!!!
