Likkistefjell

...og andre fine steder

Øvre Raudfjellseter er ei av perlene vi passerer på veg til fjells, om man kommer ruslende langs vegen, eller om man følger stien.

Nalle har vært her før, og han stakk i forvegen da vi nærma oss rasteplassen på Likkistefjell - klar for niste!

Mobilen ringer og GroM glemmer seg bort..

Vis fullstendig album

Dette synet får jeg neppe se igjen på lang, lang tid. Vassfaret vil ligge der nede, men GroM er for det første ingen utprega hundedame, og for det andre så står ho på flyttefot...

 

Men det var fint å være her sammen :)

Turen nedatt er så altfor kort.

Likkistefjell ligger bare på 990 moh, så man kommer fort ned i fjellskogen.

 

Den har sin sjarm den også, men små glitrende tjern og velduftende sauemøkk langs stien.

Typisk beitelandskap på Nedre Raufjellsetre. Storhjelmen vokser på næringsrik jord, men den skal visst være giftig..

 

Nalle og Wilma var godt fornøyde, da vi kom ned til vegen igjen.

Takk for turen!

 

På torsdag dro vi til ett anna spennende sted, Nalle og jeg.

Vi kjørte oppover Stavnsvegen, og stoppa for å beundre utsikten flere ganger.

Så begynte vi vår oppdagelsesferd i de bratte liene.

Vi fant - vi fant.

Framgardsbråten.

- og mange gamle murer og spor fra en svunnen tid.

Alltid like spennende og fasinerende!

Så kjørte vi videre oppover ett stykke, før vi tok beina fatt igjen.

 

Vi gikk forbi noen fine setre -

-og noen mindre fine. 

I skogen fant vi disse merkelige blomstene. De sto blant blåbærlyng og grass, bøyd med hodene ned, og ligna nesten på porselensblomster. Men de sto der på hver sin stilk, og hadde bare en liten bladkrans nederst.

Hva heter disse skjønnhetene??

Ps. Ifølge boki mi "Turgleder i Vassfaret", kommer navnet Likkistefjell fra det bakenforliggende fjellet som heter Hestelikkista....

HA EI FIN UKE!