Påske

Onsdag samla troppen seg i Nes kl 12, og deretter bar det i veg oppover Haugaplassan.

Det er bratt oppover her, og det var lengre enn jeg mintes... Mona skyvde Minas vogn uten en eneste klage, men etterhvert forbarma vesle Hedda seg over dem - og brukte alle hundekreftene sine opp den siste kneika!

DA smakte det godt med niste og en plass i sola!

Mina og Mona hadde bakt muffins med jordbær -

og Linn hadde med seg nybakte kanelboller :o)

Vi koste oss lenge og vel med kaker, sjokolade og appelsin - og høy solfaktor

Nalle, Tassen og Hedda danna fortroppen nedatt. Det kan neimen ikke ha vært enkelt med barnevogn på slikt føre...

- Mona, jeg er full av beundring!

Turen blei på ca ei mil, vi var ikke nede i bygda igjen før klokka var 17.30 - men ALLE var selvfølgelig enige om at det hadde vært en fin tur ;o)

DAGEN DERPÅ VAR HIMMELEN LIKE BLÅ

Vi visste ikke helt hva vi skulle finne på...

Tassen finner alltid på noe, da... Han fant f.eks ei grantuppe!

Men Nalle syns ikke det var noe å bry seg med...

(det blei mere fart etterpå, kan man si, da Tassen serverte mus...)

Slik lå de da, oppå den høgste snøhaugen i tunet, og speida etter mere action...

Vi rusla noen småturer i Bergheim-kroken. Det tøffeste vårtegnet vi fant, var grevlingspor. Men ingen grevling å se, gitt...

Kvelds-sola varma godt oppved hytteveggen -

-så vi tilbrakte en lat og deilig stund der oppe også...

... SKIKKELIG LAT STUND ...

Nalle er like mjuk og god som han ser ut, han   :o)

 

 Da vi kom til oss sjøl i dag, var det ingen sol å se. Langfredag og greier, hvordan skulle vi få dagen til å gå..?

Etter å ha gått en liten runde og sett at alt var i orden i Bergheim, lurte jeg Nalle inn i stua med en tørrfisk, mens Tassen ble lokka inn i bilen... Jeg kjørte oppover dalen med ett snev av dårlig samvittighet. Jeg trøsta meg med at Nalle ikke liker bilkjøring, og at Tassen ville ha veldig godt av å treffe likesinnede...

 DØM SELV !

Tassen, Gefjun og Napoleon!

Gefjun leder an opp skråninga, deretter Tassen, og så Napoleon. Nysgjerrige alle tre.

De ser "bare" Hemsedalsfjell i det fjerne.

Finere utsikt skal man leite lenge etter, syns nå jeg, men!

 

Plutselig får Tassen øye på noe i skogen...

De blir stående som statuer - i noen "minutter" - før levenet braker løs...

Oksene, eller hva det nå er, holder seg heldigvis innom gjerdet, og vi kan tusle videre.

Gefjun og Napoleon blir ivrige når vi nærmer oss Gol dyrepensjonat.  Det står to elghunder ute i luftegården og ønsker dem velkommen tilbake.

De følger logrende med innehaveren av pensjonatet inn igjen. De er godt kjent her nå, og de vet at rommet deres venter, det er reint og ryddig, de har teppe å ligge på, og mat og drikke. Og kanskje får de enda en liten kveldstur, hvis de orker. Her har de det bra, det er jeg sikker på.

Det var kjempekoselig å låne dem ett par timer :o)

Ha ei fortsatt god påske!