Langt ifrå folkeskikken

Dagen derpå.

Det var tomt og stille i heimen, men jeg hadde ingenting imot å sitte i fred og ro og nyte kaffekoppen en solfylt lørdagsmorgen. Nalle koste seg i de kjærkomne snøhaugene sine, mens Tassen holdt seg på barmark nær meg. Vi er noen raringer, vi tre.

Vi gikk en liten tur opp til Utsikten utpå dag, og det var det.

Jeg hadde ikke energi til noe, verken til å strikke eller å spinne – slik som jeg hadde tenkt å gjøre når jeg hadde ferie og god tid!

Men har man ferie så har man ferie – og jeg måtte ingen verdens ting.

Søndag tok jeg med turkameratene mine, og spente på meg skia ved Stavnsvegen. Været bedra seg og himmelen blei plutselig blå - og som ved ett trylleslag var løypene fulle av folk og bikkjer. DET var ikke noe særlig…

Nalle var klin idiot. Bjeffa mot alle firbeinte vi møtte, eller fikk øye på i det fjerne…

Jeg snudde i sinne, mens jeg forbanna meg sjøl opp og ned, som aldri har greid å få skikkelig folkeskikk på denne særingen. Han ble satt inn i bilen, mens jeg tok en liten tur med Tassen. Søte, snille, lille Tassen.

Vi trente litt på å gå “høgre”, vi… Både han og jeg, faktisk. Det er jo visse regler å følge for både folk og dyr i disse trikkeskinnene

Søndag fant vi oss ett mer egna sted, for slike som oss.

Ett enslig skuterspor fra Bjødnali til idylliske Strøstjern!

Vi fulgte sporet over isen og inn til

Tjednvollen.

Skutersporet fulgte egentlig en veg, som jeg hadde aldri gått før.

Bare vært veldig nysgjerrig på. Fornøyd med meg selv, nå

Mat og drikke gjorde turen nesten fullkommen

Vi hadde liksom blitt litt for vant til å ha med selskap, og flere hunder å dele maten vår med!

Nå har vi i det minste sett både Bekkevollan og Løken med egne øyne

Vi fulgte våre egne spor tilbake til Bjødnalie -

-og tok en liten avstikker for å studere løypenettet her oppe.

Det blei en fin, liten tur – Nalle ville nesten ikke reise herfra!

Det var nysnø og helt fantastisk flott.

På en måte er det veldig kjekt å stille klokka fram – dagen blir lys lengre, og det passer jo oss utmerket.

Sola hadde ikke rukket å gå ned engang, da vi kom heim!!!

Da fikk Ullf komme ut i sola, og det satte han stor pris på nå.

Han ble børsta og stelt med, men er fortsatt ett lite lurvetroll, han Ullf

På tirsdag var det arbeidsdag igjen.

Batteria var full-lada – og det trengtes! Vi hadde fullt kjør i butikken fra morgen til kveld. Ekstra moro blir det, når slike småtasser dukker opp. Chevy og Floyd skulle få sine første halsbånd, og vi var mer enn behjelpelig.

Tirsdag og onsdag gikk i ett – og plutselig var det fridager igjen.

Påske er ei fin tid.

…derfor frista ikke å da til fjells nå, men ut på tur måtte vi

- sjøl om Tassen var en smule motvillig til å bære kløven sin sjøl!!!

Motvilja gikk fort over

Tassen har kløv fra Trine str 1 fylt - med plastposer, og Nalle har en god, gammal Gresshoppa-kløv str M - fylt med en vedkubbe og en halvliter vann i hver taske…

Ta gjerne en titt, men skru ned lyden – det blåste så fælt!

 

Gutta blei tilsynelatende skuffa da elgebikkjene i Kleive ikke var heime – for nå skulle de tøffa seg!

De passa på å markere litt ekstra da vi gikk forbi hos Dennis og Kjakan også

Tassen lurte litt på hvor vi skulle gå da vegen delte seg i to…?

Vi valgte den lengste.

Da vi kom til enden av vegen, fikk de slippe ut av kløvene…

Så begynte oppstigningen i det nye hogstfeltet…

At det går an å ta seg fram med store maskiner her hvor det er så bratt!!!

Etterhvert endte vi opp i en enda eldre hogstveg, og jeg MÅTTE jo se hvor høgt vi kunne komme…

Vi kom hit og ikke lengre

Da slo jeg på endomondoen, men av en eller annen grunn – hadde den slått seg av da jeg la den i lomma. Dumt. Hadde vært moro å sett på kartet etterpå, hvor vi hadde gått.

Nalle og Tassen fant en hjort oppi lia der, den smakte godt.

Etterhvert skrådde vi over til den andre ytterkanten - og da kom vi hit.

Sett noe så vakkert!

De dumme bilene på riksvegen på den andre sidea av elva, så ut som små biller…

Gutta har ikke høgdeskrekk, nei.

Det gikk radig ned igjen, merkelig nok

Vi fant igjen kløvene, drakk opp vannet, og deretter vendte vi snutene heimover.

Ganske bratte bakker på heimvegen også, så det er lov å beundre utsikten sånn innimellom. Vi hadde vært oppe ved begge de røde prikkene, og fortsatt var det ett stykke heim

Nalle er så artig om dagen!

Her er en liten stilstudie av Tassen med kløv – stilig fyr!

De skal da få bære litt på tur heretter, de også. Sekken min har en tendens til å bli altfor tung. Jeg er fortsatt stiv i nakken etter de siste Vassfarturene!

Tassen behersker å tisse med kløv også, han – så han er klar for litt tyngde, voksne kar’n

Idag, langfredag – fikk Nalle ett tyggebein og beskjed om å passe huset…

Jeg ville ta med meg bare snilleSTILLE-Tassen på skitur på fjellet – for det var så fint vær!!!

Men da jeg så kaoset av folk og biler oppe ved Flatvollen . . . fikk jeg så vondt i magen at jeg snudde.

Og stakkars Nalle’n min  

 

Neste stopp Finneset!

Det ligger fortsatt mye snø i vegen, men de syns det var helt ok å gå

Jeg tenkte vi kunne gå opp til Nyseter-tjern, men det viste seg å være uframkommelig i skogen.

Ved Nyhytta hadde det faktisk vært folk en av de siste dagene. Jeg tror jammen at Tassen rakk å spise opp noen pølsepinner før vi snudde…

Det er så innmari fint å være i skogen nå når det våres!

Det ligger mye snø i skyggesida, men fuglene kvitrer i solsida og det lukter vår…

Vi tok ei pause nede ved Utsikten igjen. Måtte liksom drøye dagen lengst mulig.

Måtte ta noen bilder med selvutløser’n.

Måtte kose oss

Nesten ikke snø igjen her oppe, den forsvant fort!

- og de standhaftige Hestehovene! De lyser opp i alle grøftekantene igjen!

Fiiiineste påskeblomsten jeg veit

Det har vært stille og rolig her i huset etter at sola gikk ned, og det passer meg utmerket. Gubben er på fisketur hos’n Ola, og jeg skal på jobb imorgen. Da er det greit å ha lada opp igjen!

 

Ikke trøtt jeg, nei VIS LYSBILDEFREMVISNING LAST NED ALLE

 

Heimepåske er slettes ikke å forakte for heimføinger som oss

VI  ØNSKER  ALLE  EI  FORTSATT  GOD  PÅSKE !