Det var Det.

Ferien er slutt for i år.

Været var ustabilt den siste ferieuka, og derfor kunne jeg faktisk kose meg heime uten å føle at vi skulle vært ute på tur. Jeg har brukt regnværsdager til å spinne og strikke, bikkjene har ikke stressa med å ut verken morgen eller kveld – så vi har egentlig hatt det helt supert!

Jeg tok en kjøretur til Teinevassåsen en efta, og rusla innover noen veger som jeg ikke hadde gått før.

Og så gikk vi inn til Endre-setra, fordi der var det lenge siden vi hadde vært. Den er meget spesiell den gamle Vassfar-setra. En laaaang bygning, med fjøs i den ene enden, og seterbu i den andre. Setervollen er også kjempestor, så det har nok vært mange dyr her en gang.

Vi tok oss trillebår-tur i Bergheim en annen dag. Vi trilla ned til en nabogård, og fikk med oss masse gulrøtter heimatt! Verdifull last

Kaninene elsker gulrotgrass, og søte, små gulrøtter

Hønene koste seg minst like mye -  sjøl om de står og sparker i maten

Om det var ett “takk for maten” eller bare tilfeldigheter, vet jeg ikke – men etter noen dager med bare tre egg om dagen – slo de plutselig til…

9 store, fine egg!

Hilsen Eggspressa, Friida, Frøya, Ruske-Sara, Tulla, Snøkvit, Lille Trille, Rosetta og GroM

Hønene er ute og oppfører seg akkurat som i sommer, men de tar tidlig kveld. Så snart det mørkner, sier Malkhyl takk for idag, og da rusler alle inn.

Jeg tror kanskje det lå snø på Ryfjell før helga.

Ho er ikke så veldig aktiv, Stripa heller. Ho vil helst ligge inne og kose seg, og være sammen med oss, og hjelpe til der det trengs…

Ho har forresten begynt å bli med oss på kveldsturen!  Jeg skulle ha filma da ho nesten skremte vettet av Tassen på vår nattlige tisserunde, men det gjorde jeg selvfølgelig ikke. Men jeg har en artig filmsnutt av dem, der de leiker sammen på kjøkkengulvet

 

Søndagsturen tok vi i Bergheim.

Det ergrer meg at jeg glemte å bruke endomondoen på denne runden, men den er en av mange bratte rensler her i grenda. Spennende å gå her, syns jeg.

Sola titta fram da vi kom opp, og vi beundra Bergheimkroken fra oven, mens vi fikk att pusten..

Så bar det nedover igjen. Vi fulgte nesten ikke vegen da heller, men fulgte andre stier. Mye artigere det!

Løa på Finneset står der enda, sjøl om skogen prøver å gjemme den.

Denne høsten har vært uvanlig fin og fargerik.

Det var varmt og vindstille, da vi satte oss ned på Utsikten. Man har ikke noe særlig utsikt ned i dalen så lenge lauvet henger på, men vi kunne seg tåka lette innpå fjellet, og de kvite toppene åpenbarte seg.

Mandag var min siste feriedag.

Da ville jeg gjøre noe spesielt.

Jeg trossa både vær og elgjegere, og dro på oppdagelsesferd i Mikjel Fønhus sitt rike…

"Kvervilljuvet er ensomt. Midt på dagen står solen rett over, og da skinnner det i knudrete berg. Men oftest er det mørkt og kjølig av skygge dernede. All skogens forlatthet og tungsinn, all dens villskap har strømmet sammen i Kverrvilljuvet. Her har fugl og dyr lukket øynene. Av det ene års gras er det neste vokset opp, og ingen ljå har plystret gejnnom det ... Slik er Kverrvilljuvet."

Ja, slik var det.

Fossen var vannvittig mektig og flott.

Men skogen omkring var nesten like fasinerende -

- og mystisk og spennende!

Det var trolskt her – rett og slett!

 

 

Vi skimta noen skikkelser både her og der…

…men da jeg tok opp kamera…

…var de vekk!

Men jeg fant den geocachen jeg håpte å finne, og Tassen – han fant bær