ICE

Navnet skjemmer ingen, men jeg ER litt frustrert pga ICE...

Jeg fikk ny 4g router fra Ice for ei stund siden. Da det endelig ble oppgradert til 4g i vårt område, og jeg kunne ta den i bruk - så virka den ikke. Etter endel frustrasjon fikk jeg kontakt med kundeservice og de sendte nytt sim-kort med en gang. Noen dager tok det jo, med Posten Norge...
Det kom da fram etter noen dager, men nytt sim- kort hjalp ikke.
Denne gangen tok det laaaang tid å komme gjennom på servicetelefonen.  Men etter nærmere 40 min på vent, fikkjeg kontakt med en hyggelig og hjelpsom kundebehandler. Han sendte meg en ny router. Etter noen uker uten nett, var det moro å sette seg ved data'n igjen. Kan vel ikke påstå at farten blei så mye bedre med 4g, men det fungerte. Helt til i går kveld. Da var det plutselig ingen nettforbindelse overhodet.
Jeg satt i timesvis, og plundra til langt på natt, men fikk det ikke til. Finns det noe mer irriterende!?!

Jeg gadd ikke å prøve å få kontakt med ICE før jeg dro på jobb idag, så jeg må vel vente til mandag. Har selvfølgelig prøvd å få det til sjøl nå ikveld, men må innse at mine datakunnskaper er altfor begrensa. Jeg forstår ikke det forbaska dataspråket.

Så nå sitter jeg her og skriver på min trofaste, lille iPhone. Den var med meg til Likkistefjell på søndag, så den er stappfull av bilder...

Det sto flere biler parkert ved Raufjell-bommen, det var tydeligvis elgjegere, så jeg var litt i tvil om vi skulle våge å gå på tur i dette området, men fanken heller. Jeg parkerte ved Øyvatn, og fulgte Naturstien, som tenkt...

De våte myrene var hardfrosne og gode å trå på. Det var tynn is på de små tjerna, men en tørst Nalle veit råd for det meste.

Likkistefjell. Det rare navnet har ikke noe med likkiste å gjøre, som sagt - navnet skjemmer ingen. Men en kan jo undre seg over hvorfor ett fjell har ett slikt navn. Jeg har ikke finni noe godt svar.

Utsikten herfra er fenomenal. Jeg kunne sitte her i timesvis og beundre hele Vassfaret-dalen. Og hver gang ergrer det meg litt, at jeg ikke har tatt med kikkert!

Vi hørte elglosen gikk i nærheten av Olsonheimen. Bikkja bjeffa iherdig der nede, så jeg følte meg trygg her oppe. Vi gikk omkring over hele fjellet. Det blei faktisk en liten runde, fjellet er stort nok til det - OG vi fant tilogmed en cache her oppe

Tassen har fått seg Polar Vest fra Hurtta. Han er så tynnpelsa i brystet, og dette beskytter på de mest utsatte stedene. Det sitter som støpt, er vindtett og varmt. 
Gutten lyser opp i terrenget nå :)

Nalle er snart ferdig med røytinga. Jeg har spart hvert hårstrå - så det blir nok garn til ett dekken av det også...

Vi kom oss velberga heim denne dagen også...

...og alt var som det skulle være :-)