Surrealistisk

Hemsedal 8.8.2016

For 2,5 år siden ble ei 18 år gammel jente dopa ned og voldtatt av tre voksne menn. Ingen har vel unngått å høre Andreas historie.

Jeg vil bare uttrykke min beundring og respekt for denne jenta, som har greid å stå der rakrygga gjennom ekle politiavhør og ubehagelige rettsaker. Hvordan tre slike svin kunne frikjennes for sine avskyelige handlinger - er en ufattelig gåte.

Jeg er faktisk glad vi nå kan gjenkjenne dem, og jeg håper så inderlig de føler frykt og anger, og kanskje etterhvert forstår at det de gjorde ikke på noen som helst måte var greit. Ikke for Andrea, ikke for familiene, ikke for noen!

Jeg hadde tenkt å vise min støtte til Andrea og andre volds/voldtektsoffer denne dagen, da det skulle markeres en demonstrasjon i Hemsedal og mange andre norske tettsteder og byer.

Nalle, Tassen og jeg kom tidlig oppover. 

Været var såpass usikkert, at jeg valgte å ta en liten "topptur". Hemsedal har toppturer av alle slag, å velge mellom.

Karisetberget var en fin liten tur,

 og det var artig å se ned på den Rjukande Fossen.

Utsikten var fin innover i Grøndalen også...

 Hemsedal er fin i alle retninger.

Iogmed at dagens første topptur var såpass kort, fant jeg ut at vi kunne ta en liten tur til.

Fra Hulbak går det flere stier. Gamle seterveger og idylliske naturstiger.

Vi begynte å gå oppover en merka sti.

Litt klinete og bratt, det må man regne med.

Været blei bedre og bedre - og vi kom høgere og høgere.

Da vi kom opp til Finset, skjønte jeg at jeg hadde valgt "feil" sti, men det frista selvfølgelig ikke å snu!

Det var som sagt ganske bratt...

Men ifølge kartet skulle det flate ut ved Bersenden. Der var det merka av en firkant på kartet, så der kunne det passe å ta seg en matbit, og tenke seg om littegrann.

(jeg visste ikke da, hva jeg vet nå) 

-  men plutselig var vi oppe på snaufjellet!

Det var en fin fjelldal, så sjøl om jeg tydeligvis hadde gått forbi "firkanten", kunne vi jo ikke bare snu.

Jeg hadde ikke skikkelig kart, altså - jeg hadde bare tatt bilde av informasjonstavla...

...men jeg kunne se av bildet, at vi var godt over halvveis 

- da vi hørte kubjøller...

Hm.. Det var langt tilbake. 

Kanskje vi bare skulle fortsette, og håpe at kyrne gikk ett anna sted enn dit vi skulle. Stien var ganske utydelig her oppe, på dette området som het Flæatn.

Stien jeg gikk på, var merka med små, blåmalte bambus-stenger. Jeg tok med meg ei blå "stikke", sånn for sikkerhetsskyld.

Kuer er skumle dyr... og jeg hørte bjøllene nærmere og nærmere.

Overraskelsen blei derfor stor, da det plutselig dukka opp en reinsflokk!

Bildet vart jo så som så.

Det er ikke lett å håndtere kamera, to bikkjer og en kjepp samtidig.

Og der og da, bestemte jeg meg for at nå måtte stien snart vende nedover - ellers ville vi havne langt inne ved Fjellstølen...

Like etterpå fant jeg den rette stien :-)

Men skrekk og gru, der var jo selvfølgelig bølingen også...

Så vi blei sittende på en liten topp, og vente på at kyrne åt seg videre innover.

Ikke ett pip fra bikkjene.

Tilslutt kunne vi krabbe ned fra utsikten vår, og DA gikk det raskt nedover i bjørkeskogen med oss.

Klokka hadde blitt mange.

Demonstrasjonen i Hemsedal var igang -

- innen vi kom ned til Hulbakstølan.

Sola dukka opp igjen, og varma våre forblåste, kalde kropper.

Vi satte oss i ly for vinden, og omsider fikk jeg nista opp av sekken.

- og den pisslunka kaffen smakte himmelsk :-)

Egentlig hadde dette vært en kjempefin rundtur -

- er bare litt oppgitt over meg sjøl, som er så redd for kyr!

Var sjeleglad for å se at disse nede ved Rustehaugen var inngjerda, ellers hadde vi vel gått hele vegen opp igjen og rundt...

Flotte dyr, da - sjøl om de ikke like hunder. Det har jeg bestandig hørt.

 Nå la bikkjene seg godt til rette i bilen.

Jeg syns jeg måtte ta en liten avstikker bortom fossen, som vi hadde beundra fra oven tidligere på dagen.

Jeg tror ikke det var hengebru her, sist jeg beundra fossen. 

Jeg visste ihvertfall ikke da, om cachen som var å finne på den andre sida...

Jeg vågde meg over.

Kikka rett opp på Karisetberget, kikka helst ikke ned...

Cachen fant jeg.

og jeg måtte stoppe opp på hengebrua, og ta ett bilde innover mot Rustenøsen og det fine området vi hadde gått i denne dagen.

Jeg kommer tilbake hit. Skal ta denne turen omatt, kanskje gå inn til Fjellstølen også. For her var det gudbedremeg fint!

Og alle stygge, slemme troll, kan gå og skamme seg!

ps. Alle bildene er tatt med mobilkamera, og redigert i Snapseed. 

Det ga en litt sånn surrealistisk feeling, slik som hele denne spesielle dagen.

 Men jeg hadde virkelig tenkt å gå i demonstrasjon!

 #jegtrordeg