Først kom Doffen - og like etterpå kom Kompis.
Plutselig var det TRE LUNDEHUNDER på Bergheim igjen!
Jeg er ikke sikker på om Kompis kjente igjen "onkel Doffen og onkel Tassen", jeg tror ihvertfall ikke de kjente igjen denne kjekkasen fra Ålesund. Da han var her i fjor, var han jo bare en søt og uskyldig, bitteliten guttevalp.
Doffen tok straks på seg oppdrager-rollen, siden Tassen oppførte seg som en nyforelska fjortis...
Jaja, det kunne vært verre, men vi vågde ikke å la Kompis overnatte her denne gangen. Magnhild tok ham med til hotellet i Flå, mens Doffen blei innlosjert i Olabu med Petter.
På en nesten mirakuløs måte hadde jeg greid å samle seks lundehunder ved navn Doffen, Kompis, Emil, Freia, Kaisa og Tassen + en buhund ved navn Bina og selvfølgelig lapphunden Nalle. Dvs - så vanskelig hadde det ikke vært - for samtlige stilte velvillig opp, og det på rekordkort varsel.
Lørdagmorgen klokka 10 møttes vi på Bromma. Der fylte vi opp sekkene med baguetter og vafler, og så kjørte vi i flokk og følge opp til Imlan.
Dermed var turen til Hallingnatten igang.
Og vi gikk og gikk...
Gikk og gikk...
Vel, egentlig har vi vel aldri sitti så mye på en tur!
Vi satt og satt...
Og så gikk vi litt til. I lang, lang rekke.
Vi både satt og sto litt, både her og der...
Etterhvert kunne vi se toppen.
Etterhvert kom sola fram også!
Og vi hadde GOOOOD tid :-)
Vi blei ikke førstemenn til topps denne dagen, det var rett og slett folksomt på Hallingnatten
- men Magnhild var ihvertfall den første i gjengen vår
som signerte turboka!
Vi fant oss ett litt lunere sted nedom varden, og der blei vi sittende lenge.
Siv blei fort meget populær blant Gutta Boys, og ho delte raust av nista si.
Store, vesle Kompis koste seg mest på fanget til mamman sin...
og så kvilte han litt, i armene til "søstera" si :-)
Vi fikk en navnløs fjellfant til å ta gruppebilde av oss!
Så bar det nedover med oss igjen.
Men det gikk ikke fort :-)
Været blei bedre og bedre - og ingen hadde lyst til å avslutte turen.
Herrene diskuterte stadig biler og sånn, tror jeg.
For å drøye turen enda litt, foreslo jeg å stikke innom "restauranten".
Og der fant samtlige seg vel til rette.
Lundehundene fikk springe litt i fjellet, slik som lundehunder skal.
Alle var venner og vel forlikte.
Helt fantastisk å sitte og bare betrakte dem...
Her er Tassen, Emil og Kompis
Freia kviler, mens Tassen får kos av Siv.
Og så er det vel Kompis og Doffen som er innom sine respektive for å få litt kos og klapp.
Her sitter Christance på orkesterplass, og beundrer de firbeinte.
Arnfinn og Børre sitter litt i sin egen verden..
-og her spørs det om ikke Kaisa begynner å lengte litt heim..?
Etter sju-åtte timer i frisk fjell-luft, var vi nede ved Imlan igjen...
Da var det noen som sa takk for seg :-)
Men noen blei med tilbake til Bergheim. Petter fant raskt sin plass foran grillen, og så satt vi ute og koste oss med mat og drikke helt til sola gikk ned.
En særs vellykka dag var over.
Vi hadde møtt mange koselig folk i fjellet, som lurte på hva slags hunder vi hadde. Og vi fortalte villig vekk om lundehunden, hva den hadde blitt brukt til og med stolthet kunne vi fortelle om hvordan den blir brukt den dag i dag... Overraskende mange har faktisk fått med seg at lundehunden samler egg på flere norske flyplasser, men nesten alle blir overraska over hundens størrelse.
Det er jo en liten hund - men med en STOR, stor personlighet.
Og menneskene deres, de er jammen noe for seg sjøl, de å ;-)
Søndagsmorgen trengte gutta en time ekstra lading...
Men da klokka var omtrent halv 12, var vi godt igang på turen opp til Likkistefjell sammen med Magnhild og Kompis og jentene.
Magnhild underviste både her og der..!
- mens Doffen og Petter trente på gamle kunster :-)
Tassen var stadig like forelska...
-men så har'n blitt en skikkelig kjekkas han Kompis, altså!
LIVETS GLADE GUTTER!
Nalle slo seg ned i nærheten av sekken :-)
Vi spiste vafler og drakk kaffe til. Prata om løst og fast, mest om hund, selvfølgelig - men jeg skulle så inderlig ønske tida kunne stått stille littegrann!
Men tida står ikke stille.... - ikke lundehundene heller :-)
Magnhild anstrengte seg virkelig for å få tatt det berømmelige bildet av -
"Hund på Sten"
Så gikk også denne turen ubønnhørlig mot slutten...
Stakkars Doffen måtte motvillig følge med...
Han var ikke stort likere Kompis.
Lundebremsen ble satt på, da han såg bilen ved Øyvatn.
Tilogmed Tassen sakka akterut da han skjønte at helga var over.
Jeg skal ærlig innrømme at det var vemodig å skilles.
Jeg er så glad for at vi fikk tilbringe denne helga sammen med fantastiske hunder, gode venner, godt vær og norsk natur.
Det kunne ikke blitt bedre!
Og jeg lover jeg skal gjøre alt som står i min makt, for at vi skal få ei slik helg neste sommer også.
Da sola gikk ned over Strøen den samme kvelden, kraup jeg langt ned i soveposen og sovna som stein.
Så moro å se så mange lundehunder samlet. Og morsomt å se dere på "kjente" trakter :)
SvarSlettDe er så glade og sosiale, disse små lundissene, at det er en sann fryd!
SlettHåper du blir med på en Vassfar-tur også, Tove ☺️