Grått og flott

Tross iherdig forberedelser med "bønn og andakt", fikk jeg ikke det været jeg ba om denne helga. Men på en måte ble jeg bønnhørt likevel - for både Tove og Barfi vågde seg oppover, tross alt!

"Lundehund got stuck between two furballs"

At værgudene skulle komme til å spille oss noen puss, det var vi forberedt på. Derfor kledde vi oss i både ull og regntøy, da vi bestemte oss for å ta turen til Klevarudnatten.
Ikke det minste rart at vi gikk varme i oppoverbakkene!

 

Det var ikke mye til utsikt å skryte av denne lørdagen...

 

- men heldigvis fant Tove cachen min på gode coordinater, akkurat der jeg hadde gjemt den. Dermed fikk vi lønn for strevet begge to
😅

 

 En skulle nesten tro Tove fikk blod på tann, slik som ho strauk avgårde nedover mot neste "post".

 

 Sannelig fant ho ikke den cachen også.
Men Tove er proff 😉

 

Nalle og Barfi la seg til å kvile på laurbæra, mens vi blei sittende og vente på at tåka skulle lette.

 

Og innimellom fikk vi små glimt av Nesbyen!

Det er en veldig fin skog her oppe,

 

og ekstra fin blir den når regnet forsterker fargene -


og tåka pakker den inn...

Det ligger noen på lur både her og der.

 

Man kan være heldig å se dem, hvis man kikker godt etter.



Men vi møtte ingen på stien, og det var like bra.

 

 Det er brattere ned enn opp i denne skogen.

Eller var det motsatt???

Da turen var unnagjort, blei vi raskt enige om å ta en ny tur.

Bygdeborg-runden er en fin rundtur.

 

Og ekstra fint var det at Tove fant cachen min, sjøl om de underjordiske, eller hvem det nå er som holder til her - prøvde å forvirre GPS'n hennes også.

 

Vi fortsatte ufortrødent på runden -

- som ender opp i Hallingdal Museum.
Det er ett kjempefint område som er åpent for alle.

 Det er tilogmed en geocache i museum-skogen!

Fred og ro hersker her.
En liten fugl lå på reir ved Revegården.

 

 Vi gikk gjennom "skomaker-gata" - 

 

 -og forlot museumet nede ved fossen.

 

Men det er som å vandre i ett levende museum her i Gamle Nes.

Stavkirketomta. Og dagens 5. cache, tror jeg.

Vi fortsatte nedover det gamle trottoiret,
og hilste blidt på Sorenskriveren.

Men - HER var det ikke mye pent!?!?

 Denne parken som var så fin engang 😞

 Jeg vet det koster å holde ting i orden, men dette var ett sørgelig syn...

I sterk kontrast til hva som venter hvis man fortsetter på runden opp til museumet igjen!

 

Jeg har alltid likt å gå her, 

 

hvor man kan beundre "baksida" av de fornemme herskapsvillaene.

Tassen tok en prat med Misslykka, en av Otto-figurene som pryder Nesbyen.
Gudene veit hva Barfi og Nalle slarva om, men det er en kjent sak at det var endel misnøye blant de høye herrer til den originale gjenbrukskunstneren Otto Skaret's statuer en gang.

På vegen opp til museumet, møtte vi på de samme damene som vi hadde møtt tidligere på runden. De trodde nok vi var vanlige turister, og jeg håper alle blir møtt med den samme vennligheten som vi møtte.

🙌💜🙌

 

Rukkedøla viste seg også fra sin aller beste side.

 

Da vi kom heim til Bergheim, titta sola fram.

 

Det klarna opp mer og mer utover kvelden,
fullmånen dukka opp
og Yr lovde at morgendagen skulle bli bra.

Nåja, været kunne vært bedre, men det var kanskje like bra...?

 

Det er jo en eneste lang og bratt bakke oppover fra Bukollplassen.

Etter en km eller så, flater det ut...

 

...men bare såpass at vi kommer oss over bekken 😅

 

Den hardtråkka stien fortsetter gjennom en trollskog, 

 

- som ikke så mange har sett.
Av den enkle grunn, at de fleste foretrekker ett anna søndagsvær.

Vi har vært her før, vi også. Mange ganger.

 

Men jeg tror aldri forventningen hadde vært så stor som nå...

TROLLFOSSEN.

Vi hørte den lenge før vi så den.

Etter mange dager med regn,
fossa ekstra store vannmengder nedover trappene.




Den var litt av ett syn!

Vi hadde ett lite håp om at tåka ville letne noe, slik at vi kunne beundre hele fossen i hele sin skrud.



Vi slo oss ned på ett lunt sted, og tok fram nista og varmt drikke.

Det regna litt, så Tove blei ikke våtere om ho tok seg ett bad...

Værgudene erta oss denne dagen også,
og vi innså etterhvert at sola neppe ville komme fram før til kvelds.
 

Det hadde gjort seg med noen solstråler,
men Trollfossen innfridde likevel.

 HELT MAGISK

Og Tove var like blid som alltid 😊

Vi tusla nedover igjen, den samme vegen som vi kom.
Rart det der, hvordan man da ser andre ting.

Fjellandvollen lå der den hadde ligget i hundre år, minst.
Nå med parabol på taket.

 

Brennsætervollen er ikke hva den engang var.

 

Men tida går framover, og vi sendte en vennlig tanke til Turistforeningen,

 

- som har lagd så fin bru over bekken!

 

Vi gikk og gikk. 

 

Rart det der, forresten - hvor langt tre-fire km føles iblant. For det er ikke stort lengre enn tre km opp til Trollfossen fra Bukollplassen - sjøl om Endomondoene våre viste veldig forskjellig...

 

Vi drog fram nista igjen, vi - da vi kom frampå den siste "kollen".

Her har mange sitti før oss.
De stakkars lapphundene måtte tilogmed legge seg nedpå litt.

Tassen holdt vakt,
og han var ikke sein om å varsle da det kom noen gående nedi bakken.

 

Det tok sin tid før de nådde opp til oss.
Ikke så rart, for de bar på tunge sekker. Det var to tyskere som var på veg til Vassfaret! Vi hadde en koselig prat (på norsk), og vi bekymra oss litt for hvordan de skulle komme seg over Fjellelva. Behersker de naturen like godt som de beherska språket, er det ingen fare med dem. Tipper de koser seg i Vassfarmølla nå, jeg.

Vi hadde nok med oss sjøl nedover den siste kilometeren.

 

Da vi nådde bilen, var vi slitne og fornøyde alle sammen.

 

Sola titta fram da vi kjørte heimover...

Vi fikk to kjempekoselige dager og fine turer sammen igjen. Vi rakk ikke heim fra den siste - før vi begynte å snakke om de neste turene vi skal gå.
Tove og Barfi har enda ikke vært på Bukollen, så det skulle ikke forundre meg om vi stikker bortom Trollfossen igjen også.

Det er noe med den.

 

 TUSEN TAKK FOR DENNE GANG !