Når gauken gauka -

 i grøne li...

Det er koselig å høre gauken i fjellbjørkeskogen!
Og siden jeg hadde ett par fridager igjen - dro vi til fjells.
Jeg parkerte bilen ved Imlan, og la i veg. Det var ingen problem å krysse bekken tørrskodd, heldigvis

Litt vått var det her og der, og det var kjekt å gå i reinens fotspor

Lapphund og reinsdyr-spor

Og så fant vi SNØ 😁

Se på de glade hundefjesa, da!

Ærlig talt - det finns ikke no' bedre enn fjelltur.

 Skogstur er fint det å,
 men den frihetsfølelsen og livslysten en opplever i ei snøfonn om sommer'n, da du...



- og å sitte på toppen av verden og betrakte omgivelsene -
💗


Da kjenner man at man lever her og nå.

FJELL-SELFIE

Det var bare 10 varmegrader, friskt og godt 

- og ikke en eneste mygg eller knott

😉
 Matpakka delte vi før vi begynte å rusle nedatt fra Hallingnatten.

Vi gikk strake vegen ned til Ranteplassen, denne merkelige "steinrestauranten" som ligger så fint til i terrenget, at den knapt er synlig. Den ligger ett stykke unna den hardtråkka stien, men flere og flere har blitt gjort oppmerksomme på plassen de siste åra.

Nalle la se godt til rette i skyggen oppå det kalde gulvet,

 - mens Tassen la seg rett ut i sola.


Jeg blei sittende og beundre utsikten.

 Det var da jeg kom til å kikke oppi ett spann som sto på ei steinhylle, at jeg oppdaga "hemmeligheten" bak denne idylliske plassen...

 

"Gode turfolk.    August 09
Håper du/dere nyter utsikten fra denne plassen.
Her er vann, ved, ro, utsikt og noe ly for vinden. Jeg hadde lenge sett steinhellene. Etter å ha drevet "miljøkriminalitet" ved å sette opp to varder - her og på Gråhaugen, klarte jeg ikke å dy meg. I år 2000 justerte jeg ved hjelp av en avdanket liten spade og en brukbar rygg en del stein slik at her ble godt og sitte og mulighet for vannkoking.
Jeg håper ingen grunneier er sint på meg for dette, men håper nå at også flere naturglade mennesker kan ha glede av stedet.
Jeg minner også om arbeidet våre forfedre gjorde for å skaffe seg en åkerlapp i bygda. Se de store steinhauger, gjerder og nedgrodde veger. Ære være dem!
Hilsen etterfølger av "Isak" - jfr Hamsunds Markens grøde"

SÅ FANTASTISK!!!

Etter ei lang, god pause, rusla vi nedover mot Imlan igjen.

Vi hadde det ikke travelt, akkurat!

 Jeg tok meg tid til å beundre molteblomster og bittesmå blåbærkart.

- og den fine lyngen som smykker stien.

Idag rakk jeg å fylle diesel før prisen gikk opp, og dermed kunne jeg unne meg en baguett i stedet. Penger spart, liksom 😉

Etter en snau times biltur, parkerte jeg ved Godvatna, sæla på gutta
- vi tok oss ikke tid til å stoppe før vi var på Høgdefjell!

 Så vart det gledesruller i lyngen :)

Så fortsatte vi videre utover -

- og rett inn i Godvasskjerka.

Denne kjerka er også nesten umulig å finne på egenhånd, den er minst like bortgjemt som Ranteplassen. Men dette stedet kjenner neppe noen levende sjeler historien bak...eller?

Naturen sjøl har skapt hula, men hvem har malt det røde korset?

- og hvem har stengt den ene inngangen...?

Hm.

Ja, dette er virkelig ett spennende sted. Utilgjengelig og mystisk.

Jeg gjemte en geocache i nærheten, så kanskje flere prøver å finne fram.

 - men sannheten om Godvasskjerka, den har jeg ikke funnet.

Vi kom oss etterhvert opp på Høgdefjell igjen.

Det ser lovende ut for multa iår, nå som insekta på plass også.

 

Til slutt tok vi oss en liten tur ned til Dølahytta. Det var lenge siden sist, og det frista med en liten blund. 

Seint i kveld kom vi heimatt.
Bildene fra de siste dagene blei "fremkalt", sortert og justert. Koselig å sitte og se igjennom, men jammen tar det tid.
Nå er det visst på tide jeg tar kvelden, to arbeidsdager venter.

GOD HELG !