God stemning

 

Pinsa er over, og med den fire fridager på rappen. 

Dagen idag ble den fineste, den ble ganske uforglemmelig igrunn!

 

 

Vi kjørte til Hemsedal. Den vakreste plass på jord.

Der tante Alma har bodd i 90 år.

 

Snille, gode tante Alma har en helt spesiell plass i hjertet hos alle, tror jeg. Det var godt å se det gode smilet hennes igjen, og det var veldig koselig å feire 90 års dagen hennes sammen med slekt å venner.

Vi fikk servert Småmat og lefsekling, det er det beste jeg vet.  Det var rikelig av mat og drikke,  og deretter kaffe og kaker, og lydnivået var akkurat som det bruker å være i Prestegardshusfamilien. 

God stemning!

 

Vi kom oss heim i anstendig tid, så hønene fikk seg en luftetur i hagen før sola gikk ned. Vi har sol lenge nå, altså - men det skya til etterhvert. Og de neste dagene er det meldt regn, regn, regn - så det var viktig å nyte de siste kveldstimene. Jeg gikk en liten runde med Stripa, Nalle og Tassen, 

før Tassen og jeg fortsatte med Masterunden.. Det føltes godt - og nødvendig -  å strekke på beina og svette litt, etter to stillesittende dager med kakespising.

 

 

Igår feira vi GroM's 50 årsdag med grilling og kaker. 

Men før vi kom så langt, hadde samtlige gjort en innsats for mamma. Mens jeg tok med mamma på tur, gikk GroM, KarlO og Bjørn grundig tilverks med grønnsåpe og salmiakk og skurefille! De vaska tak og vegger så det blei skinnende reint i huset hennes, og ho visste ingenting. Det var viktig at ho ikke skjønte lunta, for da hadde ho sjølsagt avslått all hjelp. Men nå er det gjort, og det blei en fin dag for alle sammen. 

 

 

Jeg tok en rufs i hønsehuset  i forrige uke. Veggene blei skura med grønnsåpe, jeg bytta flis og la nytt høy i verpekassene. Det blei så trivelig, atte.

Jeg har ett lite håp om nye kyllinger i sommer, men sjøl om hanen gjør så godt han kan, er det ingen garanti for at ei eller anna høne legger seg klukk. Han er snill og grei, "nyehanen" - han levde aldri opp til navnet sitt - han er ei pingle, derfor kalles han nå bare nyehanen. Han gjemmer seg bak grommehøna. Ho begynner å bli noe frynsete bakpå ryggen fordi han stadig har seg litt, men ho er den egentlige sjefen.

 

Men, han er skikkelig uforskamma mot ei av hønene! Den svarte høna blir stadig jaga inn, og ho får allernådigst spise havre ilag med de andre. Ho er fin i fjøra og har ingen skade, men han kjeppjager henne rundt omkring iblant. Det liker jeg ikke. Så jeg har trua ham med hoggestabben noen ganger. Hvis han oppfører seg slik i hele sommer, er han dum.

 

Det har ikke gått så bra hos kaninene som jeg hadde håpa. Jeg trodde Lille var drektig. Ho hadde bygd skikkelig reir denne gangen, og det virka som om alt var i orden. Ho var tjukk og rund, men tida gikk uten at noe skjedde. Da jeg sjekka henne, var det ikke melk i pattene eller andre tegn på at noe var på gang likevel. Neivel, tenkte jeg - så var det vel innbilt svangerskap igjen, da. .  En dag da jeg kom heim fra jobb, fant jeg henne død inni buret sitt. Ho hadde bæsja blod. Håper ho døde fort. Nå på forsommeren får kaninene servert  blåbærlyng og løvetann, bringebærblader, groblad, rogn - de får ett eller annet grønt hver morgen, og ho hadde spist ihvertfall. 

Nå har jeg bare Ludde og Ingrid. Det kan hende ho er drektig, og det er også absolutt siste sjanse. Krysser fingre for at det går bra, og at ho får noen friske små om ett par uker.

 

Gutta Boys er riv ruskande gærne på gressklipperen! De var på hugget med en gang klippern starta, akkurat som ifjor. 

Og året før der....

 

Hva har jeg pusla med sånn ellers den siste tida da? Det har regna hver dag, så det har jo ikke blitt mange turer. Bare Masterunden, foruten den vanlige tisserunden. Nalle vil ikke gå Masterunden, og det er litt rart å være på Nallenatten uten Nalle. 

 

Tassen er jo så innmari fornøyd når han får springe i bratte bakker, og det forventningsfulle, vesle ansiktet hans, er så inderlig godt.

 

Det dukka dessuten opp ett anna fjes på Facebook her om dagen. Nemlig Doffen som fylte seks år! Petter fortalte som vanlig ei liten historie om den livslystne vesle lundehunden, og jeg fikk så innmari lyst til å prøve å male ham.

Jeg fant igjen ett bilde jeg tok av ham da vi kvilte ved øvre Grunntjern for noen år siden, og satte igang. Uten skisse eller en eneste ledestrek. De fleste akryltubene var fullstendig inntørka, og penslene så harde og slitte at de burde vært kasta... men det blei noen intense timer, før jeg reiv meg løs fra lerretet.

Jeg blei ikke ferdig, men godt fornøyd med innsatsen....og så la jeg ut bildet på Facebook og gratulerte Doffen med dagen...

 

Responsen var vanvittig, rundt 150 kommentarer og dobbelt så mange 'likes' fra fjern og nær, det var nesten flaut! Men litt moro også, selvfølgelig.

Doffen må få overrakt bursdagsgava en dag, så jeg må få gjort portrettet ferdig - men gudene veit hvor mange uker og år det går før neste maleri. Kommer litt an på sommerværet, kanskje. Men jeg har slikt å gjøre i dårlig vær også, jeg. Det er ikke akkurat fritidsproblemer jeg sliter med. 

Det hoper seg opp med angorafiber, og jeg må få brukt det til noe, ellers er det bare tull å ha så fine dyr i bur. Jeg tenkte kanskje jeg skulle strikke meg en Ludde-genser, men så blei jeg gammeltante igjen den 10.mai - og dermed begynte jeg å strikke babyjakke av Luddegarnet. Og da jeg hadde strikka opp nesten alt som var ferdig spunnet, måtte jeg spinne mer. Ingen fare, jeg har mer enn nok å ta av - men det tar sin tid.

Vesle Emmeli har vært med på de siste dagers selskapeligheter, og jeg har innsett at jakka jeg strikker, blir altfor stor denne sommeren. Den vil nok passe bedre utpå høsten engang, og det er vel like greit. Ingenting er jo så varmt og mjukt som angora!

 

 Nå hører jeg det har begynt å regne der ute, og i følge Yr.no, skal det regne resten av uka.

Jeg håper de tar feil. 

Har jo planer for helga!

Men først noen arbeidsdager. 

LEV VEL, SAMTLIGE!