Keep smiling

Den kalde, fine tida...

med sol høgt oppi lia.

Det er flott, da! 

Men man rekker ikke mange minutter med dagslys verken før eller etter jobb nå før jul. Gutta er utrolig tålmodige, det må jeg virkelig si. Vi har ikke gått en enda skikkelig tur siden vi var på Endresetra, men de maser ikke om å ut og gå. Nalle får ikke bestemt seg for om han vil være ute eller inne, men ellers er han grei å ha med å gjøre. Han drikker omtrent ikke om vinteren, han eter snø...

Det er Tassen som stadig skaper bekymring, for han fikk skikkelig magasjuke igjen i helga, etter å ha spist ett eller anna som han gravde opp. Noe jeg trodde var harmløs lyng under snøen,  var tydeligvis ikke det. Så var det på'n igjen med driting inne på natterstid. Tre døgn med canikur og div, gjorde heldigvis underverker. Nå er han seg sjøl igjen, og jeg kan sove om natta og puste ut. Huttetu som han skremmer meg.

Jeg er aldri sjuk  -bank-i-bordet-  men de siste dagene har jeg hatt så vondt i ryggen som jeg aldri har hatt før! Jeg aner ikke hvorfor, jeg var bare så støl og stiv at jeg greide knapt å knyte skoa eller snu meg i senga. Jeg trodde ikke slikt gikk an.

 Nå virker det som om det har sluppet taket. Dette var ekkelt. Jeg skal begynne med yoga igjen, ratt jeg er "normal" igjen, det er sikkert!

Det har blitt kaldt, idag var det 15 minus da vi sto opp til en etterlengta fridag.
Etter at gutta hadde fått frokost, malte jeg ett strøk i spinnekroken. Det har tatt litt lengre tid enn beregna...
De firbeinte ville ikke være ute aleine, så de venta til jeg var ferdig - og kunne ta dem med på en liten tur.
Stripa snudde idag, gitt!

Deretter var det Ingrids tur til å klippe seg, to dager på overtid.

Stripa satt og fulgte med...

Jeg har hatt fryktelig dårlig samvittighet, for det er ei Ingrid i Flå som jeg vet er veldig selskapsjuk nå. Det er fælt å innrømme at man ikke har tid til ensomme, gamle damer, men jeg hadde virkelig ikke overskudd til mer idag.

 Kaninen måtte klippes. Ho har så mye ull, at ho knapt kan bevege seg. Den stakkars kaninen er også mitt ansvar, og det kunne ikke utsettes lengre. 

Hundene er aleine i 9 timer når jeg er på jobb, siden Bjørn har "flytta" til Orrebu, og det er egentlig altfor lenge for dem. Men det går an når man må! De sover antagelig mest hele tida, men 9 timer er veldig lenge. Jeg har ikke samvittighet til å være borte fra dem lengre enn høgst nødvendig! Så det å bare stikke innom mamma etter jobb, det funker ikke nå heller😔

Tiden strekker dessverre ikke alltid til.

Jeg blir sliten etter fem travle arbeidsdager, spesielt når det har vært slik som nå. Denne mørkeste tida av året virker inn på både kropp og sinn.

Det føltes ihvertfall godt å se Ingrid lettkledd!

 Det var ikke lite jeg klipte av henne denne gang, det er tydelig at "heste-pelletsen" gjør underverker på ulla. Men ho blir litt løs i magen, og det er ikke like trivelig å ordne opp baki der. Denne dama har skikkelig matlyst.

Ps. Bjørn fikk julegave-ønske etter dette; jeg trenger en sånn tynn "male-dress" så jeg slipper å ha angoraull på alle klærne.

Og så ønsker jeg meg skikkelige gamasjer ;-)

Så kaldt som det er nå, trenger Ludde fremdeles varmelampa. Derfor må Ingrid være innadørs de første dagene. Det skal bli mildere mot helga, og det vil passe bra. Fillip skal klippes så fort som mulig også...

Jeg vet ikke helt hva Stripa mener om gjesten, men matlyst, det har uansett både Ingrid og Stripa  - og jeg.

(Det er kjempetilbud på marsipan på Kiwi, og det er ikke bra)

Malinga var tørr, da klippen var unnagjort. Jeg så det ble ett skille, så jeg måtte male ett strøk over hele veggen.

Men nå er det gjort, og fridagen er straks over.

Det blei bare en snau halvtime i spinnekroken i kveld, gitt.

Jeg fikk selskap av to kjekke, små karer, serru.

Fem nye arbeidsdager følger, og resten tar jeg som det kommer.

Nalle og Tassen ber meg hilse 😉