Det gode liv.

Den har nesten vært som en liten ferie, denne uka her. 

Jeg har hatt fri like siden forrige torsdag, så nå er jeg så klar som jeg kan bli for å jobbe både helga og noen hverdager på rappen.

Vi har ikke hatt de helt store utskeielsene nå heller, men jeg syns vi har brukt denne uka godt. Jeg kan jo ikke reise og være borte i dagesvis pga disse firbeinte vennene mine. 

Jeg kan ikke gå langt heller, ihvertfall ikke når Stripa greier å lure seg med på tur.

 Nalle syns det er veldig greit slik.

 Ho fulgte med oss på to småturer på mandag, stolt som en hane.

Snø ingen hindring.

Kan vel heller si blott til lyst :)

Jeg kan dessuten trygt si at spenningen steg noen hakk, da vi oppdaga at det lå ei pakke i postkassa.

Jeg forta meg inn og reiv av papiret. 

Til min store lettelse var det ikke julegave - men førjulsgave!

Det var ett strøkent eksemplar av Edvard Elsruds "Vassfartraktene".

 Kjære, snille, gode Marianne hadde kommet over boka på ett loppemarked, og ho tenkte på meg da ho så den. Og jeg tror kanskje ikke det er mange som kunne bli like glad som meg, over å få ei slik bok mellom hendene!

 Jeg ble sittende med boka resten av den dagen. Elsrud hadde en særegen fortellerstil, og han hadde mye å fortelle. Han skreiv 17 bøker, og de fleste bøkene hans handla om Vassfaret og områdene omkring.

Jeg har flere Vassfar-bøker av forskjellige forfattere, bla "Vassfaret - natur, dyr, folk og historie"  av brødrene Akervold fra Flå. 

Ellers er "Turgleder i Vassfaret" av Tonny Ingvaldsen den boka jeg har brukt mest. Jeg anbefaler alle Vassfar-bøkene, jeg. Vassfarhistorien er så spennende! 

Edvard Elsruds bok om Berte Skrukkefyllhaugen er som den reineste bibelen å regne, og antagelig umulig å få tak i, men den kan leses i Nasjonalbibliotekets arkiv. Og det er nok det eneste stedet man kan finne boka jeg fikk, og man ikke er like heldig som meg ;-)

"Det står i bibelen at du itte ska legge nåsan din borti sakene til andre folk, og står det itte der, så burde det ha stii der!"

Sitat Berte Skrukkefyllhaugen

Før vi tok helt kvelden, var det manikyr og pedikyr. Litt motvillige, men det er egentlig ingen problem. De gjør nesten alt for en liten hundekjeks.

Jeg greide dessuten å få børsta av Nalle siste rest av sommerpels, tror jeg.

Så var de presentable begge to,  for vi skulle på langtur på tirsdag.

Første stopp GOL.

Jeg hadde frisørtime, og dessuten måtte jeg fylle opp med hønemat og kaninmat. Og så måtte vi innom dyrebutikken for å kjøpe mere hundekjeks bla.

Neste stopp HEMSEDAL!

 Der var det reineste snøstormen!

Alle "hødna" var nesten borte. Veslehødn - Storehødn

💓

- og SKOGSHØDN

Vi var budne på middag hos sjølveste frøken Fryd innerst i Helsinglia!

Kristin varta opp med pinnekjøtt og alt som hører til, både av vått og tørt.

Ho må ha hatt noe godt i ermet til de firbeinte også

Middagen blei avslutta med DEN herlige appelsinfromasjen! 

Jeg kan ikke huske sist jeg spiste så god dessert. Men mintes vagt at vi lagde slik på skolekjøkkenet i ungdomskolen, en gang for lenge, lenge siden.

Etter at Frøken Fryd hadde ordna med oppvasken,

ville de ut å leike littegrann.

 For ett fantastisk sted å være!

Det ble en sånn deilig dag sammen med gode venner, en dag som man aldri glemmer. 

 Tassen hadde ikke lyst til å reise heim, og timene gikk så altfor fort.

Stakkars, lille forsmådde frier... 

Tusen, tusen takk for en denne gang.
Vi ses igjen

💓

Så kom onsdagen.

Det var friskt og flott vintervær da vi kjørte innover Vassfarvegen

Neste stopp var Orrebu.

Bjørn var på plass. Han har ikke fritidsproblemer.

Det har ikke vi heller, det.

Men vi gjør ikke så mange nyttige ting...

Jeg skjønner ikke hvorfor folk skal styre så med alt til jul.

Når det er fint vær - må man være ute.

Det var barnelærdom engang, det.

Var det ikke?

 Vi var ute til sola gikk ned.

 Den går visst ned bak Strøslifjell ett sted.

Det er helt mørkt innadørs når klokka nærmer seg 16.

Bjørn fikk aller nådigst lese litt i den nye Vassfarboka mi. 

Etter middagen dro han heim til Stripa, 

for nå var det vår tur til å holde hytta varm.

Det var 14-15 kuldegrader da vi våkna torsdagsmorgen, inne var det bare 10. Man gruer seg litt for å stå opp, trippe over ett iskaldt gulv og nøre opp i vedovnen, men jammen har det sin sjarm også! Det er bare så ubeskrivelig godt å krype under den varme dyna igjen. Ligge å høre det durer i ovnen, og vente på at kaffen koker...

Etter at gutta hadde spist frokost, måtte vi ut å gå.

Jeg hadde glemt selen til Tassen heime, men fant heldigvis refleksdekkenet hans i bilen. Det fikk gjøre nytten som sele...

 

 Vi ble veldig fort enige om å følge harespora innover mot Endresetra .

Her trengte ikke Tassen verken sele eller bånd. Og jeg skal si det var en som satte stor pris på å springe att og fram i laussnøen!

Sola greide ikke å få skikkelig tak, men ho prøvde.

Nalle og jeg tusla etter i ett mer bedagelig tempo, men vi kom fram til Endresetra, 920 moh,  vi også.

 Her vart det setra like fram til ca 1980. Det tredve meter lange "Sjumilsfjøset" fra 1750 er en av Vassfaret største og eldste gjenværende bygninger. I flg. Wikipedia.

Vi snudde her, og fulgte våre egne spor tilbake.

 Tassen tok stadig noen kjappe avstikkere. 

Det var umulig å få skarpe bilder av gutten i fart!

Han har sin egen vinterpels nå! 

Nalle hadde problemer med isklumper. Han måtte stadig hive seg ned å bite dem av, og det gjorde jo egentlig ikke saken bedre. Dumt at potesokkene lå att i sekken, men ganske typisk...

Det steg ingen røyk fra pipa da vi kom tilbake,

 men vi hørte det var liv i leiren.

Bjørn hadde kommet tilbake med den nye døra han hadde bestilt. Han har gjort endel forandringer - FORBEDRINGER - allerede. 

Tassen la seg vel tilrette i senga mi. 

Det var bare å smøre seg med tålmodighet, for jeg kunne jo ikke dra før jeg fikk se det ferdige resultatet

 - så jeg smurte meg en brødblings.

Se nøye på Smørekniven - den er ett kunstverk!

Smørekniv av Kim Prims Stokka

 Det er så moro å ha slike helt spesielle ting! Den er utrolig nok spikka med kniv, og deretter pussa glatt og fin. Ingen kniv er lik, men alle han lager er like velforma. 

Ps. Han har kanskje noen igjen for salg 😉

Døra var på plass, før kaffekoppen var tom.

Her skal jeg si plassen blir godt utnytta! 

Jeg har tatt masse bilder, og det skal bli moro å sammeligne FØR-ETTER bilder av hytta tilslutt. Jeg tror nesten han finner på noe nytt, før han er ferdig med det han driver med...

Edelgrana er ferdig pynta

GOD HELG