Bilen min <3

Jeg har knapt tenkt på anna i hele dag...

Da jeg skulle på jobb forrige tirsdag, var ikke Berlingoen helt samarbeidsvillig, kan man si.

Det lyste diverse lamper som ikke skal lyse, men jeg tok sjansen og kjørte til Gol likevel. Alt hadde vært iorden kvelden før, da jeg kjørte heim fra Tjøme. Han var nok bare sliten, stakkars. Furta litt, kanskje. Ville helst reist til byen, nyvaska og fin som han var. 

Franskmenn er jo gjerne litt sånn «rare»

Berlingoen min kom hit til dalen fra Oslo for fem år siden, han nærmer seg nå ti år. Han er nok i mimrealderen, lengter tilbake 

Han har egentlig skranta litt siste året, men det er slikt vi begge helst vil glemme. 

Han er jo like fin utenpå den dag idag.

❤️

Lyse-sjuka gikk ikke over, så han fikk kvile resten av uka.

Han ble ikke det minste sjalu da jeg lånte gamlebilen til Bjørn.

Han bare sto der - helt til idag.

Da ville Tore på Nesbyen Bil ta en liten titt på Vidunderet mitt. 

De to er gamle kjente, og der var han i trygge hender mens Nalle, Tassen og jeg gikk en tur i Nes.

Det blir litt feil å si vi gikk I Nes, for vi gikk FRA Nes og oppover i Påverudlia.

Vi gikk og gikk, og tilslutt var vi helt oppe i Påverud.

Det er en vakker, liten plass på jord,

men duren fra ett aggregat ødela litt av idyllen så vi snudde fort.

Vi kunne jo ha fortsatt opp på Beia, men jeg tror kanskje det lå litt for mye snø i skogen. 

Og det hadde vært fryktelig ergerlig å snu rett før toppen!



Vi tok oss en pust i bakken ved den gamle hangglider-rampa.



Kan ikke skjønne hvorfor den ikke blir holdt istand og brukt.

Tenk å sveve ut herfra og nedover dalen. 

Vi kunne kanskje  tatt snarveien om vi hadde hatt noe å fly med.

Men vi hadde det ikke travelt. 

Fremdeles ingen melding fra Tore om at bilen var klar, så vi tok en liten avstikker nedom Ankerbråten.

Noen år siden sist vi var her.

Noen år siden sist NOEN var her.

Trist å se forfallet.

Men naturen ordner opp og tar tilbake alt dette her, det tar bare litt tid...

...før alt blir til jord igjen...

Åhhh, hvordan gikk det med Berlingoen - var det håp om bedring?

Det er forholdsvis skyggefullt på denne vegen som ligger så tett inntil Beia, og det var mye snø mange steder, 

men det er hogd mye skog den siste tida og utsikten mot Nesbyen er det ingenting å si på.

Etter 3,5 time og ca 13 km, fra ca 150 moh til ca 710moh og ned til 150 igjen 

så var vi tilbake hos Nesbyen Bil, og jeg var noenlunde forberedt på dommen....

Lysesjuka var skikkelig alvorlig, og prognosene var dårlige. 

Jeg husker ikke akkurat hva Tore sa, men vi ble enige om å avslutte videre behandling. 

Jeg kunne kjøre hjem, men han råda meg til å parkere den ett sted for godt. 

Det blir ingen nye sommerdekk, det blir ingen ny sommer engang.

Kjære vene så mange morsomme turer vi har hatt. 

Denne bilen var alt jeg hadde bruk for, den var Drømmebilen, og den har gitt meg rikelig av både gleder og sorger.

Den beste og fineste bilen jeg har hatt.

Tusen takk for fem gode år.

❤️

Men herregud, den er BERRE ein bil.

Jeg skal nok greie meg uten den sære franskmannen...ehh bilen...

R.I.P