Det var jubelsener i heimen da jeg kom heim fra jobb sist fredag!
Nalle hadde tatt vel imot Gry, Milli og Tjorven - han gamlefar leika tilogmed med ungdommen!
Gjestene hadde allerede installert seg i Olabu, og var klare for en liten tissetur da Tassen og jeg omsider fikk rota oss heim. Det hadde ikke vært helt lett å dra fra jobb der kaoset råda pga vannlekkasjen
- men, har man ferie, så har man ferie - og visse rettigheter.
Klokka 17 satt hundene bak lås og slå
- og Gry satt bak rattet.
Vi skulle til Valdres og se på Frikar. Vi skulle feire bursdagen vår på forskudd, og billettene til "Draumefangaren" hadde vi kjøpt for mange måneder siden -
forventningene var skyhøge!
Det kom ei liten regnskur, da vi begynte å gå sammen med hundrevis av andre skuelystne..
Vi møtte mange rare drømmer i skogen...
Jordnære som vi er, Gry og jeg - så hadde vi nok litt problemer med å leve oss inn i disse drømmene
- men det var imponerende akrobatikk vi var vitne til
og ikke bunadkledde bondetupper i hallingdans
- slik som vi kanskje hadde forventa oss.
Vi gikk ganske raskt (kanskje litt for kjapt?) gjennom stien i skogen, og ble derfor sittende leeeenge ved fossen for å vente på at showet skulle begynne...
Men plutselig blei det action!
 |
| foto; Gry Eriksen |
Alle vi som satt der følte at vi var vitne til noe helt spesielt, det var umulig å ikke bli revet med.
Det var en fantastisk scene i sjølvaste Åbjørajuvet.
Det var luftige svev, klatring og dans, det var sang og musikk - saxofon, slagverk og fløyte, og innimellom ante vi undertoner til hallinglått.
Jo mer jeg tenker tilbake på det, jo bedre var det. Kunne gjerne sett det en gang til, og tatt oss bedre tid.
Men vi begynte tidlig å uroe oss for hundene som var aleine heime. Forestillingen var ikke over før 23.30 - og da hjelpsomme frivillige geleida oss opp gjennom skogen for å komme tilbake til bilene, i stummende mørke - var vi ganske stressa - enda det var umulig å skynde seg i trengselen.
Åhhh, det var godt å komme heim!
Hundene hadde selvfølgelig overlevd, og vi lovde dem en riktig fin tur neste dag. Etter ett glass vin greide vi ikke holde øynene åpne lengre, og stupte vi i seng.
Neste dag skinte sola fra blå himmel. I løpet av nattens mulm og mørke hadde turoperatør Natten greid å planlegge dagens tur, som skulle tilfredstille alle krav fra Gry.
Og Milli. Det MÅTTE være mange badevann...
Ei regnskur nærma seg uhorvelig fort, men vi fant ly akkurat tidsnok.
Matpakka fra Bromma blei tatt fram
og smilet hadde vi selvfølgelig på lur 😋
Sola kom fram igjen, og Milli testa badevannet.
Tre lykkelige tjømlinger på toppen av verden
Regnskura hadde nådd Nevlingen, da vi signerte turboka på Blåfjell
De tre fantastiske lappene våre 💓💓💓
Milli, Nalle og Tjorven
Og her er de alle;
The fabelous four!
Så begynte vi å se oss om etter neste badevann.
Det lå ei krokodille på lur i Grårovan!
Men jeg visste om ett vatn som var enda finere...
Sjå der!
Og da vi nådde Ormevatn,
hadde Gry omtrent kasta alle klærne innen jeg kom fram
Gry fulgte drømmen sin.
Tjorven sto att på land, og var helt forvila ett øyeblikk!
Ho hadde vel aldri sett slik oppførsel på sin gamle mor 😅
Jeg hoppa uti jeg også.
Vi hadde det så moro, som bare gamle skruller på nesten 53 kan ha!
Livet er riktig så herlig noen ganger.
😇
Vi åt opp resten av nista, før vi fortsatte på ferden.
Vi fulgte stien ned til Fjølaset, hilste på hyttefolk (Gry blei helt sjokkert over vennligheten, ho er ikke vant med slik tone fra Tjøme-turistene!), vi fortsatte langs grusvegen der vi møtte nysgjerrig og velfødd sau -
- vi gikk forbi Krokset, den ene idylliske setergrenda etter den andre...
- og ved Lusvatn slo vi oss ned på benken,
og dro fram dagens siste høydepunkt
VAFFEL
En helt perfekt tur på ei drøy mil, blei avslutta med middag på NorKro.
Jeg tror vi klarte to glass vin den kvelden, men det blei tidlig mørkt.
Søndagsmorgen var Gry ferdigpakka klokka 8, og ferien vår var over.
Ho dro tilbake til Tjøme, og jeg dro på jobb.
Og Bjørn, den evige optimist - han, dro til Gaula på laksefiske igjen. Og der er han enda.
🐬🐬🐬
Ps. jeg skal ha to uker ferie i september.
Ja det var ferien sin det :) Mange flotte bilder som viser en fin tur med 2- og 4-beinte som kooooser seg på tur :)
SvarSlettDet er noe helt spesielt med forestillinger utendørs har jeg funnet ut. Det blir helt magisk stemning.
Jeg skjønner meg heller ikke på sånn nymotens underholdning. Joda, de er helt klart flinke og stemningen er helt sikkert magisk, men jeg mangler noe når jeg ikke har forstått hva jeg har sett på.
SvarSlettSom dere har kost dere! :D
Ja, det viktigste var å ha en fin og anderledes kveld, og det fikk vi ihvertfall ☺️
SvarSlett