Ferie og arbeidslyst

Alle cachene jeg la ut på onsdag, blei logga allerede dagen etter at de ble publisert, det var jo moro. De ligger der fremdeles, og jeg håper de får mer besøk utover høsten.

Det kan virke som om sommeren er over. Det har blitt kaldere i været, og det er egentlig vel og bra. Sommerferien min var over nesten før den begynte, men jeg er glad jeg hadde den å se fram mot i de lange, varme sommermånedene - for da var jeg ganske lei.
Nå kan jeg se tilbake på noen fine dager i Vassfaret
- og to uforglemmelige dager sammen med Gry, Milli og Tjorven.

Gutta forsto utmerket godt hvor vi skulle, da vi reiste på ferietur 😅

Vi ankom Dølahytta utpå dag på søndag, 

og gutta slo seg til ro fra første sekund.

 Det var feriens første dag, men jeg hadde arbeidslyst og medbrakte dunker med varmtvann...

 Etter en liten rusletur, satte jeg igang og skrubba tak og vegger med såpe og vann, skifta sengetøy og lufta godt.

Jeg sparte litt arbeid til neste dag. Tok meg heller en liten akevitt og en velfortjent, liten høneblund.

FERIE

Da klokka var nærmere 21.30 - rusla vi oppover T-stien mot Slakollen.

Men vi fikk oss en overraskelse før vi kom så langt.

Ett forholdsvis stort felt var snauhogd og rydda. Parkeringsplassen nede ved demningen var stengt disse dagene pga helikoptertransport mm, og alt dette gjorde meg veldig nysgjerrig.. 

Men jeg vet enda ikke hva som foregikk. 

Så det spørs om jeg tar meg en liten tur imorgen ;)

Sola hadde gått ned da vi kom oss opp på Slakollen, men vi blei sittende og nyte sommernatta ei god stund.

Vi fulgte vegen nedatt, og det var temmelig mørkt innen vi var tilbake i Dølahytta. Jeg tok ett par svømmetak i kulpen, før jeg kraup til køys i reine sengeklær og rein hytte. Det tok ikke lang tid før vi sov som stein alle tre den natta - slitne, fornøyde og vel forlikte.

En ny dag.

Det er ubeskrivelig godt å våkne av seg selv - uten vekkerklokke, eller å bli vekket av noen som absolutt må ut i full fart.

Bikkjene var så absolutt i feriemodus, de å.

 Feriemodus = turmodus

...og aller helst til ett sted med utsikt, der øynene har mye å hvile på,  og der det er luftig og en svalende sommervind...

Akkurat slik som det er på Kviturdkollen

💓

 Det er en grei sti opp hit, sjøl om det er bratt her og der.

 Da vi kom ned til myra igjen, tok vi ei bittelita pause 

- før vi fortsatte rett fram -

- og utrolig nok, fant vi hiet uten ett eneste krumspring denne gang 😉

Kviturdhiet.

Det er 10 år siden bamsen overvintra her. Likevel føles det stort å se hvordan han har gravd - og kasta utover tunge steiner, som om det var småstein. 

Det var engang en ekte bjørn, stor og vill...

På tilbakevegen gikk vi forbi ett av prøvehia hans, som det finns flere lignende av her omkring. Noen store, noen små.

Vi hadde ikke gått langt, for hiet er ikke langt ifra myra,
 men der blei det enda ei pause.

Sola holdt seg bak skyene,men det var temmelig varmt i Vassfarskogen.

Og vi hadde det ikke travelt! 

Vi hadde jo ferie 😎

Da vi kom tilbake til Dølahytta, gjorde jeg meg ferdig med husvasken,
 før vi tok oss en liten blund igjen.
En får slik ro i sjela av å være her

 Jeg hadde fått klarsignal fra Mathisen, om at jeg kunne bli ei natt til.

Men jeg kyssa ikke den frosken...

 Vi nådde nye høyder likevel

Triggerpunktet på Trytetjernåsen er ett fint punkt!

Utsikt mot Strøen og Kviturdkollen...

Himmel og hav...gode krefter og gode energier

PUST MED MAGEN

 Det hadde vært mange bratte bakker denne dagen også, så tanken på ett kveldsbad hadde vært med meg hele tida...

 BERRE  LEKKERT 

 Vi sov til langt på dag.

Jeg hadde vært forberedt på å bli vekket av helikopter og anleggsmaskiner, men hørte ikke anna enn elleville barnefamilier som skulle bade.

Da var det uansett like greit å komme seg heim.

Det hadde blitt tirsdag, og jeg hadde hatt tre dager ferie.

Onsdag gikk vi tur fra Imlan og omkring på Skrivarfjell, 

og torsdag blei det altså arbeidsdag. Det vart en ganske lang og travel dag også, for typisk nok, hadde vi attpåtil vannlekkasje og tette rør i dyrebutikken den dagen. Det skjer alltid noe uventa når jeg skal ha ferie.

Fredag skulle bli feriens STORE dag,

og det blei den jo også, om enn på en litt annen måte enn forventa. Jeg måtte på jobb noen timer da også, før jeg kunne dra heim og hilse på gjestene mine -

Gry, Milli og Tjorven.

Hvordan det gikk, får jeg skrive mer om imorgen....