Yr. lovde oppholdsvær og solgløtt fram til klokka 18
Yr har lovd godvær på fridagene mine før, og tatt dugelig feil,
så jeg hadde ikke helt trua nå heller.
Men siden vi først hadde havna her, så måtte vi ut å gå likevel,
kan du skjønne.
Jeg har følt meg småklein i dagesvis, og arbeidsdagene har vært mange og lange.
Men nå var liksom alt det glemt!
Vi la i vei oppover stien med større pågangsmot enn på lang, lang tid.
Jeg nøt synet av hver eneste lurvegran!
Og plutselig blei vi vàr noe helt "nytt" i skogen 😲
Vi blei stumme av beundring,
og gikk måpende omkring og beundra byggverka!
Ihvertfall jeg, da.
Ett helt lite tun hadde reist seg langt oppi Vassfarskogen, men det kunne (nesten) se ut som om det hadde vært her i ett par hundre år.
Når det først skal bygges noe, så var dette virkelig godt gjort.
Gleder meg faktisk til å se tunet ferdig.
Nalle var i storslag, og hadde ingenting imot å fortsette videre oppover.
Vi gikk forbi Slasetra, som lå der øde og forlatt.
Det var ikke ei eneste sauebjølle å høre engang.
Da vi kom oppå Slakollen, satte ruskeværet inn for alvor 😆
Vi var klissvåte for lengst, så det spilte ingen rolle om vi blei enda våtere.
Nalle la se vel til rette som vanlig, han
Han syns det var helt greit 😂
Men Tassen var ikke like fornøyd.
Det var rett før han drukna og blåste overende...
Vi kunne ikke kvile lenge, for da hadde vi begynt å fryse.
- så vi fortsatte på stien mot Godvasskarsetrene.
Mange vakre, våte myrer å krysse...
Vi fulgte smilefjes-stien nedatt,
og slik blir detta er en fin runde på 6-7 km
Det var godt å komme inn i Dølahytta og få på seg tørre klær.
Dagen hadde blitt kveld, og vi måtte heim - enda så lite vi ville...
Jeg følte meg nærmest sjuk av ødemark-lengsel, men jeg overlevde tre travle arbeidsdager til.
September har såvidt begynt, høsten er her.
De mørke kveldene, den klare, friske lufta.
Og jeg har to uker ferie
😎😎😎
SKÅL!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar