Hotelltur

Vi har vært på Oset!

Der har de kjempefine hundehotellrom, og ingen restriksjoner som betyr at hunder må oppbevares i bur etc etc.

 På Oset føler vi oss skikkelig velkomne, både to og firbeinte. Romma har egne utganger rett ut i det fri, og utsikten er upåklagelig.

Maten er egentlig ett kapittel for seg.

Vi var som kjent svorne tilhengere av Fagerhøy - men maken til service og hyggelige ansatte som de har her, finnes ikke. 

Og maten...😋

Jeg glemte fullstendig å ta bilde av fredagens fantastiske buffét, men Gry var snarrådig nok til å ta bilde av dessert-bordet, innen vi forsynte oss.

ALT var like lekkert, smakfullt og delikat.

Og vi åt og åt og åt, mista fullstendig magemål og blygsel...

Da etegildet ble avslutta med kaffe og en liten Braastad, var vi helfrelst.

VI var altså, Gry, Petter og jeg.

SKÅL for det GODE LIV

Hundene hadde ikke adgang til matsalen, men Doffen var hjertelig velkommen på rommet hos Nalle og Tassen, og den ordningen fungerte strålende.

Etter all etinga,

 var vi bare såvidt istand til å følge hundene ut på en liten tissetur til kvelds...

foto; Gry Eriksen

 Neste morgen var vi våkne i god tid før frokost.

😅

Utsikten fra bordet vårt i matsalen, var ikke den beste,

men dagens luftetur ble avtalt uten betenkeligheter

 Lundegutta var ekstra glad for å se oss, de er ikke akkurat vandt med å være uten folka sine, så de ville gladelig følge med på tur tross regnvær og storm...

"Alle mann" på tur med Spøkelseskladden!

Det er ikke til å undres over at fantasien løper fullstendig løpsk i slikt selskap!

Joda, det regna jamnt, og vi fulgte ikke akkurat en oppmerka sti.

...Men tenk, så var det bare Petter...?

i Golsfjellets dype skoger

 Gullungene våre 💗

Vi rakk tilbake til hotellet i god tid før lunsj.

Kunne jo ikke for alt i verden ta sjansen på å miste den!

På vei inn til - eller ut fra matsalen på Oset Høyfjellshotell, der vi gikk så ofte vi kunne,

der kan Fanitullen gjenoppleves...

Dette hotellet har en lang historie, og er fremdeles i familiens eie og drives i dag av femte generasjon. I Gildehallen har de antagelig det som er Nordens største private samling av bondeantikviteter, men hotellet er tipp topp moderne.

Vil du ikkji - så ska'ru,

 - men vi blei selvfølgelig enige om ny tur 😉

En eller annen må ha lagt sin beskyttende hånd over oss etter samværet med Spøkelseskladden, for rett som det var - skinte sola, og dagen blei lys og lett!

Det er faktisk noen bratte bakker på det flate fjellet, og konkurranseinnstiktet våkna da vi nærma oss Ørterhøvda...

Uværet lå att nede i Hallingdal

 Det var mer innbydende (sånn værmessig, ihvertfall) å se i retning Tisleifjorden og Valdres

...enda så paddeflatt det er!

Toppen ble nådd,

1117 moh.

 Deretter fikk vi det ganske travelt for å rekke nedatt i tide til middag!

Og takk og pris, vi rakk det.

Først ei himmelsk god blomkålsuppe, 

deretter svinefilét med grønnsaker, mangopuré og ovnsbakte amandinepoteter..

Og desserten - kun til ære for Nilzen, som ikke greide å undertrykke verken gledesutbrudd eller det jeg tror var ei lita tåre, da Karamellpudding med romkrem ble servert.

YES YES YES

 Etter at dagens siste måltid var inntatt, tok vi med oss kaffe og cognac på rommet. Jeg uttrykte stor forundring, da klokka viste seg å være bare kvart over ni - men innen klokka var 22, hadde vi tatt kvelden alle sammen.

Og musestille var det, til vi møttes på tisserunde utafor hotellet før frokost.

Frokostbuffèen på Oset burde også vært avbilda, den som vekket til live apetitten hos den mest fiiinspiste zærping. Her i fjellheimen avsluttes nemlig frokosten med kaker og kaffe, og vafler

 - og den gir samtlige styrke til ny tur.

 Etter at vi hadde pakka oss ut og gjort opp for oss på Oset, (2500,- er ei slik helg virkelig verdt!), kjørte vi avgårde til Storefjell Høyfjellshotell som ligger ett par km unna.

Derfra er det fine og godt merka turstier, så vi la ivei innover i tåkeheimen.

 Doffen er trekkhund nr 1. 

Rett opp til toppen av Storefjell med oss  - 1149 moh

HEI HEI

- det ser ut som om tåka letner der framme!

Tjorven koste seg

 og Milli, dronninga vår - poserte villig vekk

Nalle og Tassen førte an på plankestien over myrene -  like fram til varmestuene som skimtes langt der framme...

 -med resten av gjengen hakk i hæl 😊

Røyken steg opp fra pipa i "lavvoen",

 men vi forsatte ut på Veslefjell.

 Der snudde vi, og tok en annen sti tilbake.

- stadig avbrutt av nussepauser og tissepauser -

Det eneste hinderet vi møtte, var da vi skulle krysse bekken.

Alle kom seg tørrskodde over tilslutt, og like etterpå var vi tilbake til start.

Ei fantastisk helg var nesten over, og det var jo rett og slett litt vemodig.

At tre egoister som oss kan ha det så trivelig sammen, er noe vi ikke tar som ei selvfølge, det er noe vi verdsetter høyt.

Det tror jeg vi alle tre Bukkene Bruser kan skrive under på.

Gry dro tilbake til Maristua si, og Petter og jeg kjørte nedover dalen.

Guttaboyz tok ei lita pause på Bergheim, før de fortsatte hjemover

TUSEN TAKK FOR EI MINNERIK HELG,

Milli, Tjorven, Doffen, Gry og Petter!

Slik burde vi jo feire bursdagene våre hvert år 😉