Jeg jobba forrige lørdag.
Men da butikken stengte kl 16, var vi ikke seine om å komme oss ut!
Målet var Okslenuten.
Men vegen var lagt om siden sist vi var der, og var stengt med bom! Skikkelig stengt, med hengelås og greier.
Det var fryktelig varmt, men vi begynte å rusle oppover likevel. Det var endel spennende å lukte på, så bikkjene klagde ikke.
Da vi omsider kom opp etter nesten 3 km på grusveg, og stien til Okslenuten lå foran våre føtter...
...kom det ranglende en fisker med en polpose under armen. Jeg hørte det satt flere borte ved vatnet, det var jo St.Hans, for svarte -
vel, da frista det ikke stort å gå forbi den gjengen.
Vi snudde, og rusla ned igjen.
Jeg gikk og beundra utsikten over til den andre sida av dalen.
Høgt der oppe ligger det noen gamle gårder...
Jeg var jo egentlig på cachetur, men da begynte jeg istedet å studere kartet for å finne ut hvordan jeg skulle komme meg opp på den andre sida.
Joda, det gikk en veg der, nemlig den vegen jeg hadde gått i fra Gol forrige lørdag - den gikk over åsen og kom ned på Rotnheim. Så da kjørte jeg over til Rotnheim.
Men herregud - jeg anbefaler ingen å gjøre det samme!!!
Den var så bratt, og så svingete, og den hadde sklidd ut både her og der.
Jeg beit tenna sammen og nistirra rett fram mens jeg tviholdt i rattet.
Turde ikke stoppe, turde ikke se ned - vegen var neppe ment for biltrafikk!
Men det var jo umulig å snu - og å rygge var uaktuelt.
Jaja, skulle jeg kjøre ut, så strauk vi med alle tre - det var trøsten.
Herved er alle advart. Ikke kjør vegen fra Rotnheim til Grov.
Da vi kom opp, jubla jeg høgt!
Og her ser dere hvor ille det kan gå...
Jeg parkerte bilen, og tok ut bikkjene. Glad for å være i live, og fylt av undring over dette vakre stedet vi hadde kommet til!
Jeg blei gående ganske mållaus og måpe.
Okslenuten på andre sida av dalen er lett gjenkjennelig.
Her var forfallet stort. Men det var så frodig og flott.
Det var en sånn heilnorsk "Alice in Wondeland-feeling".
Surrealistisk.
Jeg måtte spionere...
Det var som om jeg betrakta levd liv.
Jeg kunne gå fra det ene til det andre
Det er mere her, så jeg må tilbake en dag.
Men da skal jeg ta en annen vei!
Søndag var kviledag.
Vi gjorde ingenting spesielt - ikke som jeg husker, iallefall.
Men på mandag dro vi ut på eventyr igjen
😊
Første stopp; BUVATN
Det var bølger på Buvatn.
Og nettopp derfor fant jeg ut, at det passa best å ta en skogstur/cachetur!
Vi fulgte Sognafarets turtips som førte oss rett opp på Hølkollen!
Det var ei bratt kneik, og sjøl om det var bare en km eller der omtrent - gjorde det godt å sette seg ned og beundre Utsikten over Friisvatn...
Dette er en historisk plass i Strømsoddbygda,
og cachen var å finne i nærheten av Hjemmefrontens utsiktsplass under krigen.
Stien var veldig godt merka, med røde bånd både høgt og lavt, og skilt både her og der. I ettertid angrer jeg på at vi ikke fulgte stien som gikk oppom Tungehøgda også.
Men, men - det var en fin tur - så takk for den ;)
Strømsoddbygda er ikke lengre unna enn at vi helt sikkert kan komme tilbake.
Vi plukka med oss noen flere cacher langs vegen, og tilsist tok vi en liten avstikker inn til Langevatn. Det er merka natursti like til Øvstevatn, men det anbefales ikke å gå inn dit akkurat nå, pga ett hekkende fiskeørnpar. De har blitt skremt fra reiret tre år på rappen - så nå har Statens Naturoppsyn satt opp advarsler om å holde god avstand til reiret.
Det må selvsagt respekteres!
Det er riktig så idyllisk ved Langevatn også!
Og så var det noe som gjorde stunden ekstra koselig...
Jeg fikk melding fra en som ville Vippse penger til de som hjelper hundene i Kina, og trengte min hjelp til å få gjort det.
Slikt varmer en sippete skrott! Takk skal du ha 😉
Og takk og pris for at tilfeldighetene har gjort at vi bor her i bor.
Så trygt og godt for folk og dyr 💓
Gubben har reist på laksefiske. Derfor er det best at Nalle følger med meg til Gol, så han slipper å være aleine så altfor lenge om dagen. Og nå har det jo vært så flott vær!
Tirsdag var en lang dag, jobb fra 10 til 18. Men det er rart med det...
Bare man får på seg fjellskoa, så kan føttene gå enda noen kilometer, de!
Jeg parkerte bilen oppe ved Søreli-Nystølen da klokka var 19, og derfra fulgte vi stien innover mot Rauddalsfjellet. Det var en godt merka sti - og jeg så kjente fjell på alle kanter.
Det var egentlig geocachingen som førte meg hit....
Ifølge beskrivelsen var dette en fin tur på ca 45 min - og det stemte!
Rauddalsfjellet 1205 moh - Tassen 1206,5 moh
Sola som hadde satt varmerekord tidligere på dagen, den var fraværende nå.
Ei stor sky lå rolig foran sola, og det var ikke så varmt lengre...
Jeg hadde jo tenkt å sitte der oppe til sola gikk ned, men fluer og mygg gjorde sitt til at vi ikke orka å vente...
Da vi kom ned til bilen igjen, DA kom sola 😎
Onsdag.
Hege kom innom jobb, og spurte om jeg ville bli med på tur på torsdag. Det kunne jeg ikke, det var noe jeg måtte ordne den dagen.
Men etterpå, da jeg tok en smugtitt på Face...
da oppdaga jeg at ho inviterte til tur med Hemsedal Turlag til Slettefjell samme kveld. Arbeidsdagen min varte til kl.16!
Jeg hadde fjellsko og tursekk i bilen,
så vi slengte oss selvfølgelig med på fjelltur i Hemsedal!
Slettefjell - fy flate!
Sju-åtte kjerringer og fire bikkjer - ett fantastisk vær
en fabelaktig natur
- og verdens beste turleder som serverte heimelaga brownies fra Kiwi'n!
Tusen takk, Hege!
Det blei selvfølgelig en kjempekoselig tur.
...og jeg gleder meg til å ta med Gry opp hit. Snart!
Da de andre kjørte ned igjen - ble jeg værende.
Vi måtte gå en ekstra runde...
Her var det jo både snø og sol!
Vakkert.
Vi holdt oss der oppe til sola gikk ned bak Store Hødn.
Hemsedal har så mange naturperler.
Jeg hadde all verdens tid, og fri dagen derpå.
Men den dagen får jeg skrive om en annen dag.
For den blei lang.
Dette var jo bare noen småturer etter arbeidstid.
Sommerkveldene er fine, de
Bare noen småturer? Men jammen meg noen fine småturer :) Det ser så herlig og vakkert ut. Og du får det ofte til å se enda bedre ut enn i virkeligheten, tor jeg, med dine flotte bilder.
SvarSlettMed tanke på den veien Rotheim-Grov så er det kanskje ikke så rart at plassen er fraflyttet og står til forfall ;)
God helg!
Har visst rota bort svaret mitt!
SlettNei den vegen er neppe ment for andre enn syklister som liker en utfordring.. Det går andre veier hit, heldigvis. Dessuten var det helt normalt med bebyggelse høgt oppi lia fra gammalt av. Der var det sol nesten hele året, og gode fiske og jaktmuligheter. Nå som vi lettere kan ta oss fram, velgere vi noe som er enda lettere tilgjengelig. Det er jo litt bakvendt, på en måte. Vi burde ihvertfall ha muligheten til å vedlikeholde slike fine, gamle hus nå til dags!