Nå kan våren bare komma

Vinterens første skitur kom seint, men godt!

Det var onsdag den 27.mars 2019...

Silkevass-runden var målet, men jeg fikk mine tvil ganske fort.
 Jeg vet ikke hva som var værst, skia eller formen, 

MEN vi fullførte runden,

og jeg var godt fornøyd med at vi omsider hadde kommet oss på skitur.

Det er forholdsvis bra med snø innpå Teinevassåsen fremdeles.

Men nå har det allerede gått ei uke siden vi var der oppe, og jeg tipper det har tæra hardt på snøen ved Orrebu også.

For en lundehund er det fint føre uansett.

Tassen er utrolig til å ta seg fram, for han er så liten og lett, at han kan gå oppå snøen - der andre sliter og trår igjennom.

Det blei bare en dagstur på oss denne gangen også. Vi måtte heim til fjærkre og kaniner. Det er litt leit å ikke kunne være på hytta, overnatte der og ta livet helt med ro
- men altså, Tuppen og Lillemor kan trøste, de.

Alt blir tilgitt og glemt når man holder de uskyldige småtassene inntil seg ❤️

De trenger ekstra mye menneskekontakt og kos nå mens de er så små,
 og denne tida går uhorvelig fort.

Så en dag putta jeg dem inn i reiseburet, og dro på visitt i nabolaget.
Det var vel på torsdag, det da.

De var veldig skeptiske i starten, men da de fikk servert gåsunger, kom de på gli.

På gli, ja - det var temmelig uvant med slikt glatt gulv, skal jeg si!

Bjørn kom heim på fredag. Han var fremdeles ikke lei av å måke snø...

 Deretter fikk bilene våre seg en omgang i den nye vaskehallen på Bromma, og tjukke lag med søle og saltlake ble vaska bort.

Skinnende reine blei de utenpå....så lenge det varte 😏 

Det var ett fælt vindvær disse dagene. Himmelen var blå og sola skinte, men det var ikke så veldig trivelig .

Jeg liker virkelig IKKE vind!

Men snøsmeltinga fikk skikkelig fart på seg, og nå er det like greit at snøen forsvinner her heime.

Nå kan våren bare komma.

Jeg jobber annahver helg (minst), så fredag lørdag og søndag gikk unna i en fei. Det blir sjelden gjort stort anna enn å gå gjennom nyhetsoppdateringa på Facebook og Instagram når kvelden kommer. Noen bilder blei lasta ned, men bloggelysten var lik null. Jeg føler meg ganske sliten etter endt arbeidsdag, og jeg begynner å tro at tran er oppskrytt. 

Sommertiden begynte på søndag, men det resulterte jo bare i enda mindre søvn...

Jaja, en kom seg da greit igjennom jobbehelga!

På mandag hadde vi tenkt oss på trugetur sammen med Berit, Hege og Tussi,
 men slik blei det ikke. 

Istedet endte vi opp hos veterinærene på Ål.

Tussi hadde fått urinveisinfeksjon igjen, og urinprøva viste at det var mye krystaller i urinen.

Ho ble satt på antibiotika med en gang, og Hege fikk med seg ett lass med Hills sd-boksemat, det foret skal forhåpentligvis være nok til å bryte ned krystallene.

Tvi tvi.

Tussi er mye tøffere hos dyrlegen enn Nalle!

Vi var jo sjeleglade over at det ikke var noe mer alvorlig med Tussi ❤️

så det blei en skikkelig trivelig dag likevel.

Vi gikk på Gol Bakeri & konditori og spanderte den lekreste lunchen på oss selv.

Mobilen min hadde jeg levert inn hos en data-fyr på Kremmartunet, så Hege sto for fotograferinga ;) 

Og etter en ørliten diskusjon oss jenter imellom, blei vi enige om at jeg burde slå til og investere i nye felleski også, siden jeg nå engang var i Gol og hadde både noen gavekort og en tilgodelapp å bruke på Intersport...

Ganske så fornøyd, ja !

Mobilen blei henta. Ett nytt batteri på Iphone6 kosta 400,- Nå håper jeg den holder i 3-4 år til...
Da vi var ferdige med alle slags ærender, blei vi fort enige om å stikke innom hos Berit.

Det var litt tomt og trist der. Kango er ikke der lengre.

Han fikk slag, og døde forrige onsdag.
Han var frisk og rask helt til det siste,
 han døde med støvlene på, den fine, stolte gutten. 

Nalle og Kango var Gutta Boyz.
Vi trente blodspor og presterte å bli godkjente ettersøks-ekvipasjer etter en spennende sommer.
Det var tider, det.


Vi har mange gode minner å ta vare på.
Tusen takk for alt.

Tussi blei med oss heim til Bergheim da kvelden kom.

 Ho gled inn i flokken som den naturligste ting i verden, enda det var lenge siden ho hadde sett far sin.

Det hadde vært en begivenhetsrik dag, og bikkjene slokna umiddelbart etter kveldsmaten

Jeg var litt spent på hvordan natta ville bli, men de fant seg fort til rette. Tussi lå oppå dyna på min venstre side, mens Tassen lå under dyna på høgre side. Og under senga lå Nalle, som vanlig.
Stripa var for anledningen innestengt på rommet sitt.

Jeg våkna ganske tidlig mandagsmorgen av at Tussi satt i døråpningen og stirra på meg. Pillene hadde tydeligvis gjort underverker, for det var ikke tissing som det hasta mest med..

MAT!!!

Tussi var meget behjelpelig med å passe at både kaniner og høner fikk sitt.

Og så vart det rusletur med trekløveret.

Jeg hadde ikke forventa at Stripa ville bli med, men jaggu kom ho mjauende etter oss.

Den vanlige, kjedelige runden blei så mye mer spennende nå som Tussi var med.

Etter den første turen, tok vi det litt med ro innadørs. Dagen hadde jo bare såvidt begynt, og det var småkaldt denne morgenen.

Da vi gikk den andre turen, var det mye varmere, men det frista ikke med en dukkert akkurat.

Så trente vi bittelitt -

- på å sitte fint og smile 😍

På dagens tredje luftetur, fulgte Stripa med oss igjen.



Da tror jeg nesten at Tussi godtok katta som en del av flokken vår...



Sola titta såvidt fram til kvelds, og da slapp jeg ut hønene.




Da hadde lapphundene fått nok for idag, de ville inn.
Ganske tydelig kropps-språk på de to 😂😂😂



Det var veldig koselig å få passe Tussi litt igjen.
Nalle-far og onkel Tass hilser og takker så meget for besøket.
Jeg håper det ikke blir lengre før vi treffes igjen!

Jeg skal jobbe de neste dagene også, og kommer ikke til å ha noe å skrive om på lenge.
Men gudene skal vite jeg ønsker meg en skikkelig laaaang skitur på gode ski!
På søndag, kanskje---