Skjærtorsdag

ENDELIG  LITT  PÅSKEFERIE!

Vi satte ny omsetningsrekord på Kiwi igår, og etter seks hektiske dager, var det ikke fritt for at jeg følte meg litt sliten da jeg sto opp i dag.
Men det gjorde jo ingenting!

Jeg tok ut alle fem kaninene, og Tassen passa på at det gikk riktig for seg.
Alle har hvert sitt "utebur", bortsett fra Tuppen og Lillemor - de to går selvfølgelig sammen.Men Ludde, Fillip og Ingrid må ha hvert sitt, ellers blir det bare tullball.

Fred og fordragelighet herska i Bergheimkroken idag.

Stripa kom heim med en stålorm, før ho forsvant på musejakt i låven hass Ole.
Jeg tok med meg gutta på tur.

Borte ved grustaket ligger det fremdeles snø, men det gikk helt greit å gå på snøen i joggesko.
Det var årets første joggesko-dag, forresten - og da godtar man jo litt snø i skoa.

Jeg såg bare den kvite bakparten på ett rådyr idet dyret bråsnudde og hoppa rett oppover berget. Bikkjene merka bare lukta.
Tassen spora iherdig med snuta nedi hvert fotavtrykk, mens Nalle gikk med snuta i været. De var like ivrige begge to ei stund.

Ved Dekkan fant vi blåveis 💗
Noen sto og koste seg i sola, mens andre gjemte seg litt i skyggen...

Vi fant litt av hvert, egentlig!

Før i tida blei avfallet bare gravd ned skogen. Det var ikke så mye avfall da som nå, og blikkbokser ruster opp i løpet av 50 - 60 år.
Da er det er verre med glass...

- og gummistøvler! Enda de har sin sjarm :)

Kanskje støvelen har tilhørt Helga eller Guri, de to søstrene som budde i Dekkan nesten hele sitt liv.

På sine eldre dager kom de på Heimen og var der en vinter. Men da våren kom, gikk de på stasjon, tok toget til Bergheim, og gikk sørover til den gamle buplassen sin.

Men de kom tilbake til Heimen tilslutt, og døde i -67 og -68.

Vi gikk tilbake mot buplassen vår, tipper det er ett par km...


Det har kommet flere forskjellige andepar, og nå er det virkelig liv og røre i den ellers så stille elva.
Jeg har ett lite håp om å få se beveren også i løpet av våren.

Jeg slapp ut hønene da vi kom heim.
Alle skulle få kose seg denne fine vårdagen.

Da jeg satt der og glodde, fikk jeg selskap av en nabo som syns det var like trivelig å glo som meg.


Hallingen måtte glo litt ekstra på nykommeren, og han fant ut at det var helt greit med flere tilskuere/beundrere 😇


Ellers har dagen gått med til å sitte ute i solveggen og strikke!
Jeg strikka disse hønevottene tidligere i vår.


Nå hadde jeg tenkt å strikke hønene i ei lysegrønn/gul farge, men fordi jeg ikke greide å skille fargene i lampelys, blir de nesten som det første paret.
Men ikke helt, jeg har gjort noen andre forandringer.

Og så leser jeg Påskekrim!
Jeg fikk tak i ei gammal bok i ett antikavariat, med den spennende tittelen "Blod-gaupa fra Vassfarskogene". Den ble utgitt i 1943 av en forfatter jeg overhodet ikke kjenner til, men han hadde nok lest sin Fønhus, den godeste Einar Heimaas Dokken...

Hvis jeg kommer igjennom boka iløpet av disse påskedagene, fortsetter jeg med boka jeg fant på Finn.no; "Folk og skrømt i Vassfaret".
Boka av Per Hohle har jeg lest før, men det skader ikke å repetere litt Vassfar-historie

Deilig med påskeferie...