Hverdag, på godt og vondt

Disse tre, altså 💓💓💓

Vi hadde nesten tre uker sammen, før jeg begynte å jobbe igjen.
Dagene var ganske like, men de var gull verdt.

Tølle ble trygg på oss og den nye heimen. Bilkjøringa kom nesten i boks, og det gikk knirkefritt å være noen timer aleine.
Han blei ganske god til å gå i bånd også!
Og nesten bestevenn med Stripa.
Ho fulgte ihvertfall gladelig med oss på tur, når ho syns været tillot det 😉

Og så lærte han å bruke kattedøra 😂😆


Torsdag måtte han tilbringe tre-fire timer på badet, mens jeg var på jobb, og Bjørn hadde ett ærend i by'n. Han liker seg godt på badet, han går ofte og legger seg der inne når vi er hjemme. Nå satte vi opp ei grind som stengsel. Nalle og Tassen ligger alltid på soverommet når jeg er borte, og de rikker seg knapt derfra før jeg kommer heim - men Tølle visste jo at de var i nærheten. Han var helt uberørt da vi kom heim.
Men jeg skulle også jobbe fredag, lørdag og søndag - og Bjørn skulle til Sverige - så da måtte vi finne en annen løsning...

Tonje ble redningen.
Ho tok imot ham med åpne armer, nyvaska hus, oppbretta gardiner og valpesikra hus på alle måter.
Tølle flytta inn med to senger, en haug med leiker, og mat for fjorten dager.
Det føltes helt trygt å overlate ham her, men det var nå rart med det...

Jeg fikk dette ⬇ bildet tilsendt fra Tonje innen jeg kom heim (15 min.)

foto; Tonje 

Tølle hadde slått seg helt til ro og tatt seg en blund, han 😍

Det var ganske godt å jobbe litt igjen, gitt!
Men da jeg var ferdig på jobb søndagskvelden, reiste jeg for å hente gullungen så fort jeg kunne. Han ble glad for å se både meg og Tassen, men det var tydelig at han ikke hadde lidd noen nød.
Og han viste gladelig fram noen nye triks han hadde lært.
Så ubetalelig godt å ha slike barnepiker!
Tusen, tusen takk Tonje 💃



Bilturen heim gikk nesten uten en pip.
Han syns det var helt ok å komme heim til Nalle, og han ble tatt vel imot.


Han begynner faktisk å bli stor! Nå rekker beina ned på hver side, når han slenger seg over Nalle.


Snille, go'e størstebror 💓


Nalle syns Tølle er søt når han sover.


Heldigvis sover han fremdeles ganske mye,
for han er spinnvill når han er våken 😅



Tassen er yndlings-leke-broren,
 men det kan se ut som om det har kosta litt.



Idag, tirsdag - skulle Tølle på 12 ukers kontroll, men jeg ble nødt til å ta med Tassen også. Kulen i panna hadde blussa opp igjen, og den var plutselig verre enn noensinne. Jeg var virkelig bekymra, men heldgvis kunne de ta se tid til å se på ham.
Tølle fikk vaksiner og masse, masse kos - og hadde det kjempefint hos dyrlegene, men Tassen, stakkars - han måtte legges i narkose igjen.



Kulen hadde modna i løpet av den siste uka, og nå hadde den blitt en skikkelig verkebyll. Da Stein fikk hull på den, kom pusset ut - og det var ikke ett vakkert syn...



Det er ikke godt å si hvorfor verkebyllen oppsto. Det ble tatt tann-røntgen, men tannrøttene var fine. Det skyldes antagelig ett stikk eller kanskje ei valpetann, men nå får vi iallefall håpe det blir bra igjen!
Stakkars Tassen.



Han fikk sove ut rusen, og Tølle tok plass ved siden av ham på den varme madrassen, og tok seg en blund, han og.


En blir fryktelig groggy etter narkose, altså!

Stein tok seg god tid, og jeg er usigelig takknemlig for hjelpa vi fikk.
Jeg vet ikke når han kom seg heim denne dagen, for han fikk telefoner fra minst to fortvilte eiere som trengte hans hjelp etter at vi var ferdige.
Det finns mange gode dyrleger, men Hønefoss Dyrehospital har blitt stedet jeg kommer tilbake til, gang på gang. I hvertfall med lundehundene, siden jeg vet at han og Elin brenner litt ekstra for de gamle norske rasene.
Vi skal tilbake på kontroll allerede førstkommende fredag, vi 😉

Heimturen gikk unna på en drøy time - og uten en lyd!
Den godeste Tølle var temmelig sliten etter denne byturen, og etter så mange inntrykk. Han fikk hilse på flere folk og dyr i løpet av disse timene, enn han har gjort tidligere i sitt liv. Og forresten, nå veier han hele 4 kg 💪



Tassen stakkar, han mista bandasjen sin ganske fort
- men han måtte ha på seg krage...



Det gikk ikke lenge før han vågde seg ut på gulvet til de andre, og da måtte jeg finne på noe.



Det gikk utrolig fort før han aksepterte kragen, og ville han både mat og drikke



- og leike med den nye leika som de fikk på dyrehospitalet!



Nå håper jeg på en god natts søvn - det er lov å håpe!
Og så håper jeg hevelsen har gått ned enda litt mer til i morgen. Han har fått antibiotika, Clamoxyl - som han skal ta morgen og kveld.
Magen kommer ganske sikkert til å slå seg vrang, men vi får gjøre så godt vi kan. Tassen skal bli frisk igjen!