Vinter eller vår?
Det var skiføre i fjellet midt i april i fjor,
men tirsdag den 19. la vi optimistisk i vei innover Blåfjell-vegen til fots
Det var ikke så viktig å komme langt, men kose oss, det skulle kose vi.
Så vi hadde ikke gått langt, da vi tok den første pausa.
Appelsinene var like nesten søte som Findus 😍😋
Tølle og Tassen viste seg også fra sin beste side, søte og omgjengelige som få...
- og mer skulle det ikke til, for at jeg ville fortsette mot toppen,
sjøl om skoa var fulle av snø
Tølle fikk æren av å være førstemann til topps
Etter at alle hadde spist, og Bjørn og jeg hadde fått i oss en kopp med varm kakao,
måtte jeg selvfølgelig ta bilde av de tre polarheltene mine
Før vi gikk tilbake, signerte jeg gjeste-boka.
Dette var tross alt Findus sin første skikkelige fjelltur!
Han gikk faktisk store deler av turen sjøl!
Det tar ekstra lang tid,
for han er en sånn en som liker å sitte og betrakte ting
Dessuten er det jo båndtvang.
Vi så ikke snurten av verken fugl eller fisk, men det er viktig å passe på.
Han har skjønt det, vesle Findus Pindus!
Tølle og Tassen liker seg oppå steiner, slik som lundehunder flest.
Det er ikke så lett for dissa som er små, men Findus gir aldri opp før han har prøvd!
Den må tidlig krøkes, den som god linselus skal bli 😊
Noen ganger syns jeg han har blitt så stor 😍
- men den siste halvdelen av turen, måtte han uansett sitte i sekken 😉
Dagen etter ville Emma og Småen bli med på tur,
og sannelig endte vi opp på samme sted.
Gutta endte tilogmed opp på de samma steinene som dagen før 😅
Og været var minst like fint 1154 moh.
Det er ikke så lett å smile til fotografen - og glane beint imot vårsola!
En lettere henslengt, verdensvant liten lundehund, og en stor og staut halling-varde
Den fineste utsikten ned mot Vassfaret...
Da nista var spist, var det på tide med en liten blund.
Det er viktig å ta det med ro og bare nyte slike dager i fjellet.
Tølle syns det kan være vanskelig, men når alle andre slapper av, så kan han også
😴
Etterhvert som alle våkna til liv igjen, begynte Findus å beundre utsikten i en annen retning - hjem mot Jordesmyrnatten og andre hallingfjell...
I mellomtiden hadde Emma og jeg bestemt oss for å prøve å gå den andre stien hjem. Det er jo litt kjedelig å gå att og fram.
Vi møtte selvfølgelig på noen nye utfordringer, men det gikk overraskende bra.
Snøen minker mye hver dag, når det er slike temperaturer
Småen tok seg stadig en befriende glederull både i snø og lyng. Han satte nok pris på en skikkelig guttetur - uten de høyløpske damene sine😅
Det gikk saktere og saktere da vi nærma oss bilen.
Åhhh, du er vel god, du Småen 💓
To fine fridager var brukt på den mest fornuftige, den beste, og den mest uforglemmelige måten.
Vi markerte fjellfottur-sesongstarten med årets første soft-ice.
TAKK!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar