Optimistene :)

Tølle har bestandig vært så innmari glad i Tove!

Så forundringen var stor da vi møttes på Veme, og han knapt kasta ett blikk på henne. Forklaringen kom da vi satte oss ned etter å ha rusla en liten stubb innover skogen. Da fortalte Tove om vonde mistanken ho hadde gått med ett par måneder, og om diagnosen ho hadde fått for to uker siden. Brystkreft.

 Fy faen, så vondt det gjorde å høre.

Tove så ut akkurat som før, men ho var ikke helt den samme Tove likevel.

Tassen kasta noen granskende blikk på henne, han også.

paparazzifotograf: Tove Nordheim

Vi hadde tankene våre ett annet sted, og var uoppmerksomme alle sammen 

- og plutselig havna Findus i vannet!

Man kan vel si det slik at da ble isen brutt...og etter det lille opptrinnet satt latteren løst igjen. Tove er klar for kamp, og den kampen er jeg helt sikker på at denne dama vinner. Ho kaller dette for sin nye sommerjobb, og har allerede fått sin første cellegift-behandling. Det blir nok en lang og tøff sommer, dette her - slettes ikke slik som vi hadde tenkt. Ho må bruke alle sine krefter og den tida det tar, det er ikke til å komme fra. Den forbannede kreften. 

Men Tove vil komme sterkt tilbake,

 og jeg håper vi er klare for nye eventyr når ho er klar!

 

Dette var altså den siste dagen i mai.

Og jeg har tatt meg ett glass vin her jeg sitter og skriver, og skal vokte meg vel for ikke å bli sentimental. For vi hadde en veldig fin tur, og jeg tok mange, mange bilder som skal brukes til noe

Findus hadde aldri sett så dårlige bruer før, og han var slettes ikke sikker på om det var så lurt å gå over der - spesielt etter at to elefanter og to lundehunder hadde belasta den smale planken. Vannet var ikke særlig djupt, så han kunne vel heller legge på svøm?

Tove tok også noen blder ;-)

Det nytta ikke om Tølle og Tassen lokka aldri så mye - Findus hadde satt på lundehundbremsen. Det endte med at jeg krabba over og bar ham tilbake,

 nesten helt over brua...

Tølle tødde opp, og innså at han er minst like glad i Tove som før.

Vi plukka med oss noen nye cacher langs den samme stien som vi gikk for 2,5 år siden - som endte opp ved Ellingseterkoia.

Nå som vi var "lokalkjente", tok vi av stien og gikk rett ned til Ellingsetertjern istedet.

Flaks, for akkurat da kom en motorsykkel durende og parkerte ved koia.

Så ble det helt stille. Nydelig. 

Det er liksom så sanselig. Det gjør ihvertfall inntrykk i sjela når man sitter slik ved ett vann. Tilogmed en liten lundehund gjør seg sine store tanker da.

Og Tølle måtte stadig bortpå Tove for å få en . . . kos 💓

Vi spiste niste og koste oss lenge og vel. 

Findus var litt nysgjerrig på den motorsykkelen-fyren som la seg oppi trærne (i ei hengekøye), men det er jo så mye mellom himmel og jord som han ikke forstår seg på enda.

Jeg tror vi fant fire cacher, det ble ihvertfall mange smilefjes på turen 😉

Og det er jeg veldig glad for.

Fin skog å gå i, var det også - så om det dukker opp flere cacher her, kommer vi gjerne tilbake enda en gang.

Vi fant en veldig fin leirplass også, og der slo vi oss ned - sjøl om det begynte å regne så smått. Det var så kjekt å være på tur igjen!

Det var ekte kjærlighet i luften! 

Tusen takk for turen, Tove - den var etterlengta!

To dager seinere møttes vi igjen 😃

Tølle og Tassen skulle til helsekontroll hos Hønefoss Dyrehospital, og vi hadde avtalt å møtes i god tid for å gjøre by'n.  Dvs. finne noen cacher...

Første stopp ble derimot dyrebutikken Musti, der Tassen fikk seg en regnfrakk.  

Ett smart antrekk, for like etterpå skinte sola.

De har jammen noen frodige og fine parker i Hønefoss!

Det var en Lab-runde som viste vei her i Søndre park.

Tassen var førstemann inne hos veterinæren. Vaksine ble satt og han slapp ut igjen til Tove så fort som mulig - Tassen liker ikke dette her i det hele tatt.

Tølle derimot, syns det er ganske stor stas hos dyrlegen, og Stein er veldig interessert i hvordan det går med ham og prosjektet. Men Stein måtte jo få hilse på Findus også, og disse tre kunne sikkert brukt hele dagen sammen.

Han syns de begge to var veldig trivelige hunder i godt hold 😊

Så ble det enda en runde på i Høneby'n.

Det var veldig mye nytt og interessant å se for en liten Findus. 

Her er det bjørner, tilogmed!

Tilslutt var han så sliten, så sliten - og vi ble sittende og kvile til det romla skikkelig i magen..

Så mens hundene sov sin søteste søvn - satt Tove og jeg på Peppes og åt.