På tægerbinding-kurs del 3

Jammen fikk jeg ikke bøkene jeg bestilte!

Det lille heftet er ganske slitt, men boka er knapt bladd i - så jeg var virkelig heldig

Og lørdag den 18. var det tægerbinding-kurs igjen.

Jeg dro hjemmefra 8.40, litt etter skjema...men jeg rakk akkurat fram i tide!

Det var -20 c oppå Teinvassåsen, nede  i Hedalen var det vel 12-13, 

og inne på Fjellsyn var det varmt og godt - og masse arbeidslyst!

Jeg kom ikke langt på bindinga forrige gang, så jeg manna meg opp en dag og bandt litt her heime.

 Det er kjempekoselig å sitte med slikt håndarbeid når en først kommer i gang, og bindingen gikk lettere etterhvert som ringen vokste. 

Men den vokste ikke så veldig mye på noen timer 

Tægerbinding - langsomhetens estetikk.

Å binde med tæger krever en god porsjon tålmodighet, både i letingen etter røtter og ved bindingen. Teknikken gir gode muligheter for å roe stressede sjeler

Denne teknikken kalles bare for enkel binding, der ei bindingståg (ei kløyvd bjørkerot) bindes rundt innleggståga, og det økes ved å lage to bindinger mellom enkelte sting.

Da vi møttes på kurset, ble oppgaven å tette/avslutte - ved å ta ett sting mellom stinga på forrige omgang og neste sting kun om innleggståga.

Deretter fikk vi lære å lage buer.

En trekanta, kona trepinne kunne være greit å bruke som mal, men det viktigste var å tilpasse buene slik at de ble jevnt over like store rundt hele omgangen

Så litt planlegging kunne lønne seg 😅

Rundingen min var såpass stor, at 12 like buer skulle være passe. Nå kunne vi f.eks brukt tannpirkere for å markere hver bue, eller tegne ett mønster i full størrelse, slik som vi gjorde

Alle fulgte ivrig med når Bjørg demonstrerte

- og jeg tror alle var mektig imponerte over hva vi fikk til!

Det var binding og banning, kløyving og skjøting i salig blanding

Dette er skikkelig moro, og fem timer gikk altfor fort!

Jeg greide å lage 12 buer, og kom godt igang med neste omgang.

Stadig noe nytt å lære, så Bjørg fikk ikke sitte lenge stille om gangen. Men ho var like blid og hjelpsom, og som om ikke det var nok - sendte ho med oss tæger fra sitt eget lager, når vi noe motvillig måtte avslutte for dagen.

Vi tok bilde av fatet ho hadde med seg, og fikk forklaring på noen teknikker vi kunne prøve oss på på egenhånd om vi fikk tid. Neste -og siste! kurskveld er om tre uker.

Det var moro å se den gamle, velbrukte ostekorga som Tone hadde med seg. Slike korger skulle være hullete i bunnen slik at mysen rant av ostenmassen. Ved å lage knuter på bindetåga skaptes ett lite mellomrom mellom omgangene. Det blei ofte gjort i osteformer, og knutene kalles derfor "osteknuter"

  

Jeg lagde en omgang med osteknuter ikveld - og tenker at om jeg ikke lager ost

 - kan jeg kanskje henge tægerbindingen min på juletreet.

😆