SmåTassene og jeg

 Jeg begynner så smått å føle meg som folk igjen, takket være disse to 😍

Tølle er verdens mest forståelsesfulle lille mann, som ser på meg og trøster med ett blikk som bare han kan. Og Findus da, han gjør alt han kan for å muntre meg opp, og viser slik livsglede med hele den vesle kroppen sin - at jeg må le sammen med ham. 

Ett liv uten hund - er intet liv. Sånn er det bare, jeg kunne aldri vært foruten. Det er en utrolig smertefull pris å betale den dagen de går bort, men de er verdt hver eneste tåre. 

Tassen, den vesle lundehunden, han brennmerka sjela mi.

Hvis noen kommer til himmelen, så er det slike som ham. 

Trangt om saligheta 🥰

Alle kommentarene på Facebook er lest,  men jeg evner ikke å svare alle sammen. Jeg tar fremdeles litt for lett til tårene - men tusen takk for omtanken, det er rørende! 

Tida etterpå ble mye vanskeligere enn jeg hadde forestilt meg. Det ble to dager med egenmelding, og deretter klaffa det bra med frihelg. Og nå har jeg ferie. Jeg hadde spart to uker for å nyte på høstfjellet sammen med gutta, men akkurat slik blei det jo ikke. 

Men det gjorde seg med ferie lell, med ei uke i sus og dus, når det ble som det ble.

Så var det bare oss igjen, da.

Det var veldig rart å komme til Orrebu uten Tass. Jeg ser han for meg, der han krøller seg sammen i en bitteliten ball oppi sofaen, og ser stygt på Tølle og Findus som går forbi…. De merker jo at han er borte, de også, men de slo seg til ro nesten med det samme. Både her og hjemme. 

Livet går videre!

Jeg har omtrent ikke snakka med folk etter at jeg mista Tassen, har stort sett bare gått i egne tanker. På godt og vondt. Idag kom Bjørn på besøk, og vi tok oss en liten skitur sammen. Vi hadde godt av å snakke litt igjen, tror jeg. Han dro heim før det ble mørkt, men jeg fikk være noen dager til. Han er en pålitelig kar som steller katt og kaniner. Og ser til hønsehuset. Takk skal du ha, gubbe!

Matlysta er tilbake 😅

Ikveld fyra jeg opp ett bål og grilla pølser. De smaker utrolig mye bedre ute, enn om en tar de i steikepanna! Og så er det noe med hele stemningen.

Det er nesten så julestemningen kommer sigende inn hos oss her i Orrebu. At stearinlysa er lilla, er helt tilfeldig, de blei sikkert kjøpt på salg etter jul i fjor.

Men sannelig dukka det ikke opp en liten nisse etterhvert også, og han er ny av året.

Det er snart sengetid igjen, men jeg skal kle meg godt og tenne hodelykta, og gå en liten kveldstur med Småtassene snart. - 10, og snøen daler ned der ute, og alt er så utrolig fint og stille.

Vi kommer oss videre, serru - sakte men sikkert.