Ei uke til endes

Takk og pris for at vi fikk oss en skitur sist onsdag!

Siden jeg ikke er særlig glad i folk og vindvær, ville jeg prøve skiløypa i Sørbygda igjen. Denne gangen turde vi ikke parkere på snuplassen, siden tømmerhogsten foregår midt i uka. Jeg måtte kjøre litt lengre oppover Brekkebygd-vegen, og parkere på det som faktisk er en liten parkeringsplass. Ulempen da var at det ble en god stubb å gå nedover vegen igjen for å komme til skiløypa. Det var ikke noe særlig å gå med glatte skisko og med to viltre hannhunder i bånd, men jeg overlevde det også. Kun ett fall. Dagens eneste. 😉

Dette er ei koselig skogsløype som blir kjørt opp med scooter av lokale helter.

 Løypa svinger seg innover åsen gjennom glissen skog, over myrer og langsmed tjern. 

Dette er'n Bjørn ☝

Her er det liten sjanse for å treffe på andre folk, og det er ingen lange bratte bakker verken opp eller ned.

Helt perfekt for slike som oss!

Vi gikk med klokka

Himmelen var blå, sola varma, og gradestokken viste såvidt noen  +grader,  nok til at det dryppa fra trærne.

Det skya noe til bak oss etterhvert, men varmt var det lell,  og Bjørn la den ene genseren etter den andre oppi sekken. Jeg hadde kledd meg akkurat passe denne gangen. 😉

Det er veldig fint inne ved Trytetjerna med de kvite fjella i bakgrunnen

Jeg stoppa og venta på Bjørn rett som det var...og når han nådde meg igjen... gikk jeg videre

Det var ikke særlig omtenksomt gjort, men jeg hadde jo disse trekkhundene

Det resulterte selvfølgelig i at han aldri fikk særlig tid til å kvile,

men jeg skjønner meg ærlig talt ikke helt på folk som frivillig går på tur uten hund  😅

Men det var han som bar på sekken med appelsiner, og han bestemte at vi måtte ta ei pause mens vi fremdeles var venner 😎

Det vart stående buffé midt i skiløypa. 

Vi hadde gått over halvveis, og enda ikke møtt en levende sjel. Det var tilogmed helt vindstille, hva mer kan man da ønske seg?

Vi fortsatte på runden i hvert vårt tempo.

Det eneste som hørtes, var duren fra de smørefrie skia, og taktfaste knirk fra skibindingen min. 

Det var ikke nok til å irritere seg over slike bagateller på en så fin dag

Bjørn haler innpå i fin stil...

Tølle og Findus satte opp farten igjen og dro avgårde i samme retning. 

På utsiden av skiløypa sank de langt nedi laussnøen.

Føret blei noe skarpere utover dagen, og gliden i sporet var det ingenting å si på.

Helt greit at det ikke var noen bratte nedoverbakker

Det var nesten så jeg kunne tenke meg en runde til da ringen var slutta.

Sjølve runden er på ca 7 km. I tillegg var det omtrent 2,5 km til parkeringsplassen, så dagens økt blei vel lang nok. Det har blitt lite trening denne vinteren.

Vi hadde tenkt å gå i følge tilbake til bilen, men så kunne jeg ikke motstå fristelsen til å ake,

 sjøl om det lå altfor mye rusk og rask i veien...

Den blå streken er skiløypa, den gule er Evjuvegen. 

Den grønne, er "stien" Lillian og jeg gikk i fjor, da vi lagde en runde utav Evjuvegen .

Resten av uka, dvs de seks neste dagene - var det jobbing. Det var travle arbeidsdager pga vinterferie, og da hadde jeg ikke ork til store sprell med gutta. På trossa av strålende "påskevær" i helga.

Det regna forresten endel en av dagene, så det ble sørpete og vått. Det var da jeg fikk tatt bilde av tydelige lundehund-potespor

I går, mandag - rakk vi en formiddagstur med Emma og Golden-gjengen!

Det var kjempekoselig 💓

Det var år og dag siden sist, men det var ingen tvil om at de kjente hverandre igjen

Godis i snøen :)

Vanskelig å få tatt bilde av hele gjengen i en sleng 😅 

Zara, Småen, Lizzie, Tølle - med Findus i front

 

Så var det jammen på tide med en klo-klipp igjen 😅

Ei uke går fort!