Når det itte blei som det sku'

Søndagsfrokost.

Schaffles er skikkelig lavkarbo, og består kun av ett egg og ost. Utrolig lettvint og godt, og med tomat og isbergsalat - metter en slik porsjon i timesvis. Og det er praktisk når en skal på tur med Lillian. 

Ingen vet jo helt hvordan en tur med henne vil utarte seg.

Planen var en skitur i Sørbygda, men slik skulle det ikke gå.

Lillian er nesten ustoppelig når ho har bestemt seg for noe. Forrige helg avlyste vi riktignok skituren pga været, så denne gangen kunne vi ikke la 10 cm nysnø hindre oss. Derfor satt det nok langt inne, å sende meg sms søndagsmorgen, om at ho dessverre ikke kunne bli med på skitur likevel...

Jeg tror ikke det er mange som har prestert å knekke ribbein på jobben - når de jobber med regnskap! 

Men det hadde altså Lillian gjort.

Skituren måtte avlyses,  og jeg visste ikke helt hva jeg skulle ta meg til. 

Ikke så lenge etterpå, kommer det ny sms fra ulykkesfuggelen, om at ho greier da å gå! 

Vi kan jo gå en tur!?!

Ja, så ble det til at vi møttes til avtalt tid på avtalt sted likevel, bare uten ski 😅

Det var en evighet siden sist vi hadde vært på tur sammen, men på en måte var det som om det var i går.

Skravla gikk fra første sekund, og hundene fikk frie tøyler.

Det dufta uhorvelig friskt og godt av tømmerstokkene, og søndagsfreden hadde inntatt Sørbygda.

Vi bestemte oss for å gå der haren hoppa - litt hit og litt dit.

 

Findus var i syvende himmel - tenk å få treffe Bella igjen!

Hans første kjærlighet 💓

Håper han har fått en viss oppdragelse, men gudene vet hva han stadig hviska og tiska om...

Siden vi ikke hadde ski på beina, blei vi gående i spora etter hogstmaskinen.

Det var oversiktelig og greit å ta seg fram, og vi fulgte spor på kryss og tvers.

Da vi begynte å tro vi skulle komme oss opp på toppen av Oppsalsåsen, blei det brått plundrete å komme videre gjennom kvist og kvas. Det var jo en viss spenning hele tida, for vi visste aldri om vi fulgte en blindvei, eller hvor veien ville føre oss 

Vi fikk ganske god utsikt etterhvert! 

Sjøl om skodda lå tjukk og dekka herligheter som Sørbølfjell og Bukollen

Jeg trengte ikke bekymre meg for Lillian, ho greide seg bra, sjøl i ulendt terreng. 

Det var ikke mye å si på stilen heller, egentlig.

Det vart en veldig koselig og anderledes tur,

men jeg håper ho er frisk igjen om noen uker, så vi rekker en skitur eller to i løpet av vinteren.

 Snøen laver ned i skrivende stund, så det bør ikke by på store utfordringer. 

Det ser ut til å bli vinterføre ett par måneder til, minst. Vi begynte sesongen seint i fjor også, vi!

Turen varte to-tre timer, og gikk i variert terreng, kan man si. Lillian og jeg gikk omtrent 6,5 km - hundene det dobbelte, minst. 

💓Du og jeg - på livets landevei 💓

Vi hadde gjort oss fortjent til middag på Hallingporten, syns vi,

men da vi åpna inngangsdøra og ble møtt av en kjempelang kø - snudde vi brått på hælen.

Det kommer helt sikkert en ny anledning.

Tusen takk for turen til Sognafaret-gjengen!

Det var Morsdag denne søndagen, så jeg stakk innom Kiwi og kjøpte med meg en liten blomst til mamma. Og ei liten "gjestebok", som jeg håper vil bli flittig brukt! 

Det hadde vært koselig om de som stikker innom på besøk, vil skrive noen ord 

Vi har blitt gode på selfie, vi 😆