MUGGEDALEN - HERE WE COME!!!
Ja det var iallefall dit vi hadde tenkt oss😅
Men når man starter fra ett nytt utgangspunkt på Teinvassåsen, og ikke følger med i alle løypekryss,
da er det ikke godt å si hvor man havner...
Bjørn ville ikke bli med oss denne gangen. Han sa det skyldtes været.
Og ja, det hadde blåst mye, og det blåste fremdeles endel, men sola titta fram og det var varmegrader.
Så ille var det ikke, det kan vel alle se 😎
Her hadde jeg fremdeles trua på at vi skulle ned i Muggedalen.
Både Muggedalsvatnet og Hovdekollen var lett gjenkjennelig.
Løypene var folketomme og innbydende.
Jeg tok altså feil i ett kryss, meget mulig det var allerede her.
Men pytt pytt, vegen blir til mens man går!
Se "rypa"!
Jeg kjente på meg at dette bar litt for mye sidelengs, og siden det var ok mobildekning, lasta jeg ned Skisporet. Da fikk jeg en bekreftelse på at vi var på "ville veier", men at det kunne bli en fin rundtur likevel.
Det er plassert flere løypekart omkring langs sporet, men jeg hadde ikke tatt meg tid til å studere dem... Det er umulig å gå seg helt bort her, men turen kan bli veldig lang😅
Vinden var slettes ikke plagsom, og himmelen var fremdeles blå
Tølle og Findus storkoste seg, de også 😍
Det var mye å snuse på, og vi hadde god tid.
Det var spennende å se nye steder, og akkurat i denne «humpete» og trange dalen, tror jeg nok det holder til noen som ikke liker å vise seg for folk.
Da vi kom opp den bratte bakken, den eneste på turen, flata det ut igjen ved Brennputten.
Der var det enda ett løypekryss, og jeg bestemte meg for å ta det vesle sløyfa om hyttefeltet oppå toppen - ca 980 moh
Her har jeg jo vært på sommeren også. Det var moro å kjenne seg igjen, enda så forskjellig det var fra turen en sommerkveld for lenge siden.
Da vi nærma oss Dekaren, ble motvinden merkbar. Men ikke verre enn at vottene blei liggende i lomma.
Mørke, regntunge(!) skyer dekka for sola, og jeg innså at kakao og niste fikk ligge i sekken til vi kom til Orrebu igjen.
Turen hadde vært kjempefin, og jeg var egentlig bare glad vi hadde Muggedalsrunden til gode 😉
Runden viste seg å bli omtrent ei mil, og det var akkurat passe denne onsdagen.
Jeg var sliten i kropp og sjel etter arbeidsuka, så dette gjorde meg bare godt.
Bjørn hadde reist heim, men hytta var varm og god. Jeg tror ikke vi har opplevd så mye snø her tidligere. Findus hadde ihvertfall aldri sett så mye snø før.
Da jeg hadde satt meg godt til rette i godstolen, spratt Tølle opp på fanget. Det ble lite strikking.
Men det virker ikke som om det haster med disse hundegenserene denne vinteren, for det meldes skrekkelig mye mildvær framover.
Søte, lille Findus hadde ikke lyst til å reise heimatt.
Men heime var det en som var veldig glad for å få selskap.
Det spørs om ikke Tasseladden skal bli med oss til Orrebu neste gang.
Findus sover så trygt og godt når han får ligge på fanget hans
💓
Godt å se at dere nyter fridagene og at snøen ikke har regnet bort.
SvarSlettJeg hadde flaks med fridagen min, så det var greit nok å reise på jobb i drittværet idag. Skulle ønske det snødde istedet for å regne, jeg skal jo ha vinterferie! -Nøve
Slett