lørdag 31. august 2024

August - over og ut!

August har vel når alt kommer til alt, vært ganske fin. 
Og det er fryktelig lenge siden jeg har hatt 11 blogginnlegg i løpet av en måned!


Takket være masse regn, vokste det opp ei fin solsikke ved trammen.


Helt utrolig at den tålte alle hannhund-skvettene, men som sagt, det var nok takket være regnet 


Epletreet var forskåna for slik «handhund-vanning», mens vi venta med lengsel og smerte på at eplene skulle modnes. 


Og plutselig en dag begynte de å falle ned.
Det var nesten høytidsstemning i heimen da vi delte det første eple for å smake...


Det viste seg at de var overmodne!
De var ikke gode i det hele tatt.
- men høner og kaniner satte heldigvis stor pris våre aller første epler🍎


Jordbær-rabarbaraen er så fin - at den får stå til pynt!
Men det kan vel hende jeg klipper den ned og bruker bladene til garnfarging, og tar stilkene til syltetøy - hvis de ikke er for tørre nå som høsten endelig er her..


Krydder-tagetesen står også til pynt, men grønnkålen har vi brukt endel av. 
Den kokes sammen med torsk og blir perfekt lundehund-mat


Det jeg er aller mest stolt av, det er vaiden min. 
Den har jeg klipt ned, og den skal nok få ett eget blogginnlegg om noen dager...


Kløvene har nesten ikke blitt brukt i sommer, men nå har småtassene hatt noen korte treningsturer med kløv. Da er de to stramsne karer!


Vi gikk på stolpejakt rundt Trytejern - en formiddag - mellom regnskurene


Der oppe er det så masse å snuse på, at de helt glemmer at de bærer kløv.


Findus har allerede vært på kurs hos Emma to mandager!


Tølle har stort sett vært "ventehund", men nå sist fikk han være med litt. 
Og han var selvfølgelig en mønster-elev.
(her dreiv vi med omvendt lokking, der de skulle vente på ett "værsågod")


En ettermiddag gikk vi tur på fjellet sammen med Emma og Tine, og Lizzie, Zara, Embla og Åsa


Om en kunne flydd over slike søkkvåte myrer, hadde det vært for lett 😅


I de bratte nedoverbakkene fikk hundene trent litt på å gå bak.


T for Tølle 


Det var ikke så lange turen, men vi måtte jo ta oss ei kosepause før vi gikk ned av fjellet


Bestandig litt ekstra gjevt å ha med seg en vakker lapphund på tur, altså 💓


Lizzie og Zara koste seg veldig de også 💓💓

 

Vesle Åsa syns nok det blei litt kaldt da sola gikk ned...


Det var ikke helt enkelt å ta gruppebilde av dem 😅


Men det var en morsom gjeng å være på tur med!


På en av disse siste august-dagene, tok hauken ei høne. Det var ei av de eldste hønene som var hele 9.5 år, men tapet av henne har gjort stort inntrykk på flokken. De føler seg utrygge fremdeles, og jeg har lagt merke til at den vesle hanen gjemmer seg midt i flokken. Jeg har ikke hørt ham gale på tre dager.
Håper de er seg sjøl igjen snart!


På tirsdag gikk vi en tur opp til Utsikten før jeg skulle på jobb. 
Det var ikke vanskelig å kjenne at det var lenge siden sist, og jeg innså at her må det skjerpings og flere bratte bakker til!
Etter fire arbeidsdager, har jeg nå frihelg.
Og i dag fikk jeg gått noen bratte bakker igjen, sammen med Toivo og Elin.
Tror jeg skal få meg en søndagstur også, det er iallefall meldt fint vær,
og da kan man ikke sitte inne.

God søndag!




 

tirsdag 27. august 2024

Kvasshovd-runden

Koselig å gå på besøk til gjesten vår i Olabu 🥰


Det var ikke strålende høstvær forrige søndag heller, så vi tok oss god tid om morgenen.


Vi sjekka yr flere ganger, før vi bestemte oss for å legge turen midt mellom skog og fjell, på en måte


Bjørn var villig til å ta sjansen på å bli med oss, og fot-turen starta fort og gæli i ett hyttefelt i Natten.


Med meg som veiviser, endte vi selvfølgelig opp med å gå også denne stolperunden baklengs 😅
- men stien var godt tilrettelagt for apostlenes hester, gjennom skog og over søkkvåte myrer


Det var tørrere å gå på fjellet, men der blåste det noe grassat! 


Vi holdt motet oppe, og Bjørn hadde fått garantier om en tur uten regn. 
Kanskje sol, tilogmed ☺️


Helt sikre kunne vi ikke være, men vi levde i håp og tru på at vi fortjente såpass 😇 


Da vi nærma oss Kvasshøgd, beit vi tenna sammen, krumma nakken og gikk på.


Kvasshøgd 1150 moh, er ikke engang Nesfjellets høgeste fjell, men der og da føltes det som vi var på toppen av Mount Everest eller noe lignende 😅


Vi kom oss fort ned på landjorda igjen, for vi tok oss sjelden tid til å nyte utsikt i vindværet denne dagen.


Vi hadde flere stolper i sikte og var ustoppelige når vi først var i gang 😅 


Noen var litt bedre gjemt enn andre, og kunne nesten minne om geocaching 


De mørke skyene hang tungt over oss, og de ble tyngre og tyngre selv om vinden beholdt samme styrke


Hadde det ikke vært for stolpene og at vi absolutt MÅ på tur, 
hadde vi kanskje sitti inne med strikketøy og tekopp, og kosa oss istedet. 


Men alt til sin tid, og regnet holdt seg fremdeles unna


Utsikten var stort sett den samme, og ringen var snart sluttet.


Det var ganske høstlig og egentlig litt fint også


Siden jeg hadde rota med sti-valget i begynnelsen av turen, blei det en liten ekstra sløyfe for å rekke over alle stolpene. Det var ikke verre enn at det var godt for noe, for da tok vi oss tid til ei liten pause også.
 Sekkene var jo fulle av mat og drikke som alltid. 
Tove hadde tilogmed sjokoladekake i sekken, fant Småtassene ut 😂


Så kom det jaggu noen regndråper…


Ikke så skrekkelig mange akkurat der vi gikk, men skurene nærma seg faretruende fra alle kanter.


Mathisen var dårligst kledd av alle, og hadde minst i sekken. 
Han kommer vel kanskje aldri til å stole på oss mer...?


Vi tok oss lite tid til å studere naturens kunstneriske detaljer

 

Tilslutt var dagens siste stolpe scanna og en runde på ca 12 km fullført
Hadde dette vært geocaching, hadde vi hatt 16 nye smilefjes på kartet, her fikk vi "bare" gule prikker.


Tølle og Findus hadde også full kontroll på de gule prikkene, forresten 😂


Vi ankom hyttefelta igjen, før noen av oss rakk å bli gjennomblaute, ikke Bjørn engang 😅


Belønningen for dagens innsats venta på Nystølkroken, og den svarte så absolutt til forventningene! 
Ekte rømmegrøt er utvilsomt bedre enn Fjordlands.


Tusen takk for ei trivelig helg, kjære Tove.

Vi har allerede nye mål i kikkerten, og jeg gleder meg minst like mye som bikkjene til vi treffes igjen!