Stolpejakt på Hallingnatten

Ferien var egentlig over forrige mandag, 

men så var det ei som trengte å bytte - og dermed fikk jeg en bonusdag!

Det var endelig en vindstille dag, og jeg ble enig med meg sjøl om å gå til Hallingnatten. 

Bjørn hadde så vondt i beina etter den fuktige Vassfarturen at han ikke ville være med.

Den første stolpen ble scanna nær Imlan, 

Men plutselig var vi på stolpe nr 20. Så typisk oss å gå baklengs igjen 😆

 

Men dette skulle bli litt av en dag!

Den første reinen dukka opp som troll i eske. 

Han sprang rundt og holdt følge med oss ei lita stund, før han forsvant like brått som han kom.

 

Det er ett snilt og lettgått terreng, der både folk og dyr liker seg. 

Stor kontrast fra dagen før, men det har så absolutt sin sjarm!

Det går stier på kryss og tvers, mellom myr og vann

Frokosten smakte ekstra godt i disse omgivelsene 😋

 Småtassene la seg godt til rette i halvskyggen inntil en stor, kald stein.

Været sto også i stor kontrast fra dagen før

Vi var ved godt mot og fortsatte å scanne stolper i baklengs rekkefølge 

Men vi såg mere rein enn stolper. Det var dyr overalt, så vi mista fort tellinga. 

Noen sto i to på fjelltoppene, mens andre sprang hvileløst omkring. 

Vi møtte, mot normalt, endel folk også. Mange var nok stolpejegere. 

Alle var henrykte over å se så mange dyr.

Det var flott å se, men samtidig slapp ikke tanken meg om at jeg forstyrra dyra.

Dette er opprinnelig tamrein, men den har levd fritt i disse fjellområdene siden høsten 1968, etter 14 år med drift. Da ble Norefjell Tamreinlag avvikla, og tilsammen 1655 dyr slakta.

Det viste seg at det gikk att ca 60 dyr i området. Disse dyra vart grunnfjellet til den flokken "villrein" som i dag vandrer på Norefjell-Reinsjøfjell villreinområde. I 1991 fant en ved flytelling 589 dyr, året etter 734. Det blei nødvendig med jakt, og det har siden da blitt felt ca 200 dyr årlig. Stamma er sunn og frisk, takket være riktig størrelse på flokken - ca 570 vinterdyr.

Området ligger stort sett på over 1000moh og er på ca 314 km2. Problemet er at hyttefelt og veier tar mer og mer plass. Reinen må krysse fylkesveien og tett hyttebebyggelse på sin vandring mellom kalvingsplassen ved Gråfjell og vinterbeitet ved Reinsjøfjell.

Villreinområdet omfatter Flå, Nes, Sigdal, Krødsherad og NoreUvdal kommuner, og reinstamma forvaltes av villreinutvalget som består av to representanter fra hver kommune. 

De har en viktig jobb å gjøre. 

Villreinen i Norge har dårlige kår og er utrydningstrua. Menneskelige inngrep og økt trafikk i leveområdet er en trussel.

Reinen kan spores 10.000 år tilbake.

Forferdelig trist om vår generasjon raserer alt sammen 😔

Vi prøvde å holde en viss avstand... men vi visste aldri helt hvor vi hadde dem.

Det er en god grunn til at det fremdeles er båndtvang her!

Jakta begynner snart…

Det skya litt til utover dag, men vi merka ikke ett eneste insekt. Ingen vindpust heller! 

Det hele var nesten surrealistisk.

Sakte men sikkert nærma vi oss Hallingnatten 

Han der var antagelig kongen av Hallingnatten. Speideren holdt seg rundt ham. 

Det var speideren som først kom og iakttok oss da vi tok ei kvil oppå varden.

Så kom kongen sjøl...!

Vi satt stille som mus, og hadde ingen intensjon om å gjøre ei flue fortred.

Vi spiste matpakka i ro og fred, før vi begynte å gå nedover.

Jeg har ikke tatt ett eneste bad denne sommeren, og nå tror jeg det er for seint 😔

Det sto noen og fulgte med oss overalt …

Sikkert ikke så lett å se på bilde, men det sto en sværing rett nedom den toppen også.

Her hadde det sikkert vært veldig fint å bade 😅 

Men jeg kjente ikke på vannet med storetåa engang…

Øyvatn er stort, selv om det ser lite ut på bilde. Det er helt sikkert fisk der også, 

Det var ledig bord i «restauranten»!

Vi satte oss ned for å drikke vann og nyte utsikten. Det beste i verden er gratis!

Det koster ingenting å gå på stolpejakt, men jeg burde kanskje vippse noen kroner til Bromma idrettslag som takk for innsatsen de har lagt ned med stolpene.

De siste stolpene ble scanna utpå Rantan, med fantastisk utsikt over Imle og Rustadfjella. 

 

Mandagens runde blei jammen 14 km og vel så det, nesten like lang som Vassfarstien. Men det var to helt forskjellige turer, og en knallfin avslutning på ei ukes ferie.