onsdag 5. februar 2025

Den første lørdagen i februar


Det var fint vær på lørdag, knallblå himmel og 7-8 kuldegrader. Det eneste som skurra litt, var ett lite gnagsår på hælen. Det var ikke store blemma, men nok til at jeg ikke ville ha på meg skiskoa igjen. Enda så fint det hadde vært med en skitur til fjells, ble dagens mål å komme seg opp til de øverste mastene på bildet - på truger.


Her var det bare hjortespor.
Det var ingen problem å ta seg fram for småtassene, men jeg sleit litt i de bratteste partia.


Mens vi sto og beundra utsikten, fikk vi øye på folk og tre Goldens langt der nede. 
De hørte nok at de var observert fra oven 😅


Det var lenge siden vi hadde vært her oppe, og dagen var til for å nytes. Sola varma faktisk godt denne første februardagen.


Skikkelig solmoden tyttebær 😅


Jeg satte meg godt tilrette før frokosten ble innatt. Kokt islandshøne-egg med tyttebær!

Hjorteterreng dette! 


Men det er også den perfekte utsiktsplass for en liten tass som Findus


Her har han posert før. Dette er liksom hans plass, syns jeg!

Han er slik en utrolig vakker hund 😍 


Vi måtte bevege oss litt igjen, men lengre opp var det umulig for meg å komme. Det var forresten verre å gå ned enn opp, og det tryggeste var å sette seg på rumpa og ake. 


Det var uaktuelt å gå helt ned i skyggen.


Jeg følte meg litt som Hjortefot der vi sto godt skjult mellom trærne, og vurderte neste trekk…


Vi kunne ikke vende snutene hjem så tidlig på dag


Så det ble en tur på hardtråkka sti bort til Herbrands Plass, for å beundre utsikten mot Brommafjorden.
 

Der satt de fint, de to - men ikke lenge 😎


Vi begynte å gå tilbake igjen, men atter en gang satte gutta satte på den berømmelige lundehundbremsen.
Det var for tidlig å gå heim på en så fin dag! 


Så blei det en tur oppover i spora til Golden-damene. De hadde tydeligvis funnet seg en plass i sola de også, men alle hadde fordufta innen vi kom dit.


Så fortsatte vi videre oppover og fant oss etterhvert ny sitteplass. 
I mitt stille sinn kalles det Hugarberget, for herfra er det egentlig ikke lengre heim i luftlinje, enn at jeg kunne huge og be Bjørn om å sette på kaffen - om jeg ville.

Men jeg hadde medbragt, så det trengte jeg ikke 😉


Tølle var redd jeg skulle glemme både ham og sekken, da jeg gikk litt lengre frampå berget.

Tilslutt syns jeg vi hadde vasa på omkring i Bergheim-skogen lenge nok. Da tok vi beinste ned til Plassen til Tassen


Dette er en rar vinter. Så lite snø i skogen.
Og i skrivende stund er det jaggumeg  +4 - og regn!


De fine gutta mine er ikke så opptatt av vær og føre.
 Bare om jeg fremdeles har noe godis i lomma 😅


Det er for mye galskap i verden. 
Jeg orker ikke å forholde meg til alt som skjer, har nok med meg og mitt.


Oppover igjen?? 
Nei det var bare Småtassene som ikke hadde brukt opp kruttet.
Jeg var mer enn fornøyd med dagen, jeg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar