Tenk at vi fikk enda en fin dag, før mildværet kom.
Torsdag var den siste fridagen, og jammen skinte sola da også
Da nytter det ikke å sitte inne!
Heime var det småkaldt, en 14-15 -, men oppe ved Dypilen viste gradestokken -6.
Det var en liten trekk i lufta, men vi behøvde jo ikke å gå oppå fjellet .
Ved Sandfet var det like idyllisk som vanlig
Skiløypa gikk opp og ned og var såpass hard, at vi tok av skia i de bratteste kneikene.
Tok ingen sjanse på beinbrudd og det som verre var 😎
Ved Oksevatn er det åpent og fint, og vi kunne se oss ut en perfekt sitteplass på lang avstand
Ingen av oss orka niste, men det smakte som alltid med en kopp kakao
Vi såg snurten av noen andre skiløpere, og vi møtte en svensk lapphund denne dagen,
men vi hadde ingenting å klage over, egentlig!
Midt på Oksevatn tok vi av fra Eventyrløypa.
Kanskje det hadde vært moro å prøve å gå hele Eventyrløypa gjennom Hallingdal en gang, etappevis og delt? Den er 115 km lang og går fra Hemsedal sentrum til Solheimsetran i Gulsvik,
men vi nøyde oss altså med en liten stump igjen...
Det er fint å gå runden om Øyvassfjellet også
Det er lange nedoverbakker gjennom skogen, og det kan jo være er ganske morsomt!
...men nå var det kanskje litt vel spennende 😅
Da vi kom fram nede på Krøren, var turen så og si gjort. Det blei en liten runde på omlag 8 km,
langt nok før langrenns-formen inne og skiføret er på topp 😅
Ps. Kjente du igjen denna runden, Tove?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar