Jeg parkerte bilen så og si i skiløypa...det var tross alt søndag 😉
Det var 10 graders temperaturforskjell fra Flå og opp til parkeringsplassen ved Øyvatn, men jeg lot Småtassene beholde genserene på selv om det bare var 5-6 kuldegrader. Det trakk litt surt i åpent terreng, men ganske snart vendte skiløypa ned i skogen
Jeg var nysgjerrig på ei liten rundløype, og bestemte meg for å finne ut av den.
Etter omtrent 3 km nedoverbakke etterfulgt av en stubb oppoverbakke, fikk vi se gapahuken
Det var koselig å sette seg ned litt, sjøl om vi ikke hadde gått langt. Vi har det ikke travelt på tur!
Her hadde det vært liv og røre, men nå var det ikke engang ett vindpust å høre.
En stor reinflokk hadde vært på farten, og selvfølgelig velger de enkleste vei når de har mulighet til det. Det hadde vært litt av ett syn,
De hadde stupt seg fram gjennom den bratte fjellskogen, og vært innom løypa her og der,
Hele flokken hadde hatt tilhold på Raufjellvatnet, men nå hadde nok gjeterne styrt dem på beite inne i Sørbølfjellet ett sted.
Vi satte kursen mot Øyvatn igjen.
Jeg hadde vært frista til å fortsette på eventyrløypa, men det var allerede langt på dag og de lange, slake nedoverbakkene mot Øyvatn var veldig behagelige
Småtassene holdt farten oppe hele veien
- og der, i enden av skiløypa, sto fremdeles den gamle caddyen og venta 😍
Sola skinte fremdeles, og jeg kjente ett blaff av lengsel etter sommer...
Hvordan var det mulig? Etter en så fin skitur?😅
Vi kjørte ned til Flå igjen, og gikk rett inn til mamma. Der inne var det varmt og godt, og småtassene tok seg en blund.
Etter en kaffekopp var det på tide å komme seg heim. Mamma takka for besøket, og fant plassen sin inne på felles-stua igjen.
Jeg hadde vært dum nok til å ta på meg ei ekstravakt på mandag 😅
Kvelden derimot, den var fin. Vi hadde leid ridehallen i Rukkedalen igjen, så hundene fikk trent litt sammen med andre, og satt selvsikkerheten på prøve.
På tirsdag dro vi til fjells igjen , og parkerte på akkurat samme sted som på søndag.
Nå fulgte vi Eventyrløypa i motsatt retning, forbi Raufjellsetra og mot Likkistefjell.
Løypa var spennende, den - men da vi nærma oss fjellet, greide jeg å lure med meg gubben ut på eventyr…
Småtassene og jeg nådde toppen først !
Dette var virkelig eventyrlig!
Vi slo oss ned på en benk og fikk i oss en kopp varm kakao.
Etterpå kunne utsikten nytes ned i så og si hele Vassfaret igjen
Det var utrolig fint å være her på vinterstid for første gang
På tilbaketuren fikk Småtassene springe omkring som de ville
For en dag ☀️
Det var veldig lite snø på toppene, og steiner og kvist stakk opp gjennom snøen, men gikk helt greit så lenge vi tok det med ro og så oss godt for.
Da vi nærma oss løypa igjen, fikk vi jammen se folk, og dermed var løshund-livet over for denne gang
Egentlig burde jeg vel tatt dem med til ett sted det kryr av folk, men…
Jeg får heller leve med at de oppfører seg som noen villstyringer når vi en sjelden gang treffer på noen 😅
Vi såg egentlig ikke så mye til Bjørn heller!
Han tok av seg skia i oppoverbakker og i nedoverbakker, men vi gikk sammen noen ganger .
Raufjellsetra ser ut som en kongsgård tatt rett ut fra eventyret.
Det var ingen å se på Raufjellvatnet - tverken troll, isfiskere eller reinsdyr.
Vi tok av fra eventyrløypa og valgte strakeste veg heimover igjen.
Sola hadde forlatt oss innen vi kom tilbake til Øyvatn,
men bilen sto heldigvis på plassen sin.
Dagen etter var været like fint, og det ble ny skitur ett annet sted.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar