Tasseladden er i julestemning!
Jeg syns jo det er altfor tidlig, men da vi kjørte heim fra Hedalen ikveld, såg vi faktisk hele 3 🎄🎄🎄lysende juletrær på turen, så han er visst ikke aleine om å lengte etter jul
Sør-Aurdal Historielag hadde invitert (truet😅) Tor Ola Skogstad til å prate litt om den nyeste boka si;
NYE OG GAMLE OPPLEVELSER FRA VIDALEN OG VASSFARET.
Vi tenkte det ville være koselig å finne på noe utenom det vanlige på en fredagskveld, så vi tok turen over åsen. Det var god stemning og fullt hus på lokalet. Bøker ble presentert, sanger ble sunget, og kaffe og kake ble spandert på alle frammøtte. Trivelig! Boksalget gikk strålende, og jeg tipper det er mange som finner Tor Olas bok under juletreet i år.
Hedølingene er flinke til å stille opp når det skjer noe i bygda. Og det skjer sørenimeg noe hele tida også! Det er utrolig hvor mange lag og foreninger som finns i den vesle bygda med knappe 1000 innbyggere.
De er igrunn ett eget folkeslag, og vi som er hytte-hedøler blir heldigvis tatt godt imot!
😅
Når jeg først er inne på vassfar-historie, må jeg nevne at Småtassene og jeg var på historisk grunn her om dagen. Sola skinte da vi gikk oppover Hilde-bakkan i Flå, for å se om vi kunne finne att tuftene etter Karirud.
Det er fryktelig bratt oppover lia, og her oppe lå husmannsplassene tett for godt og vel 100 år sida.
Steinrøyser og steingjerder ligger enda tettere.
Og skogen står så høg og tett, at sola knapt slipper til.
Men vi fant i hvert fall tuftene etter Karirud
Det heter seg at denne plassen låg under øvre Hilde og vart rydda før 1750. Karirud vart brukt som seter, men har også hatt forskjellige fastboende opp gjennom tidene, og i 1921 kom Berte Marie Østensdatter hit.
Bedre kjent som Berte Skrukkefyllhaugen.
Ho kom da fra Hallingvika i Vassfaret, og budde her ei kort tid før ho flytta ned til Flå.
Sønn hennes, Anton Andressen kjøpte låven og stugu i Karirud, som han sette opp igjen på tomta si nede i Flå. Låven blei først kjørt ned og skåret opp, og brukt i bustadhuset hans der. Derettter vart stua kjørt ned og brukt i stallen. Plassen fekk navnet Bjerke. Det er uvisst om fjøset blei revet eller rotna bort.
Mens Anton bygde opp Bjerke, dreiv mann til Berte, Ola Svendsen (f1860 d 1935) og sette opp att ei stugu som tidligere var kalla Håkonsrudstugu. Den fekk navnet Bertestugu, og der budde dei to til han døde, og Berte kom etter hvert på Heimen.
(Dette står skrevet i Gards og slektshistorie for Flå i Hallingdal, 3. bind)
Bertestugu står nå i Bjørneparken.
Berte døde i 1950
En gang var det liv og røre her.
Bertes strevsomme og på mange måter eventyrlige liv er ikke glemt, men det er rart med det, en tenker og føler liksom litt sterkere når en går der ho gikk. Jeg har tenkt på denne plassen så mange ganger, vært her før også, men måtte bare opp igjen en gang til likevel…
Hva skal jeg si….
Det har faktisk blitt julestemning hos kaninene også.
Da vi bandt julekranser på Grønvold, minnet Gunn oss om at brisk(einer) blei brukt mot så mangt i tidligere tider. Blant anna for å holde mus og lus unna hus.
Så jeg henta mere brisk, og tetta alle musehull i hønsehuset og hengte opp kvister inne hos kaninene.
Det vart riktig så koselig!
Og enda mere julestemning skulle det altså bli…
Det er Hege Stokka som har designa sine egne julekuler, og jeg var så heldig å få oppskrifta hennes!
Denne kula er forresten oppkalt etter hennes første barnebarn, Ine.
Jeg hadde aldri strikka julekuler før, men måtte jo prøve.
Jeg fant mitt tynneste angoragarn og strikkepinner 2,5 - men det viste seg likevel å bli litt større enn hva oppskrifta antyda. Men jeg har mange gamle reste-garnnøster på lur, og ett av dem passa bra som innmat.
Julekula var morsom å strikke og fin blei den, og både fluffy og mjuk!
Og Tasseladden, han blei altså helt betatt, så nå sitter han stille og rolig - og venter på jul…
GOD HELG ❣️
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar