Vi nådde fram mens sola skinte, og da den elleville gjensynsgleden var overstått, var vi ikke seine om å komme oss ut på tur. Bjørn og Ola dro avgårde med truger og pilkeutstyr, mens vi gikk i hardtråkka stier opp til rådyrplassen og andre tilgjengelige steder. Jammen var det mye snø her på Tjøme. Og ikke turister og ikke vind - Nalle stortrivdes! Milli dufta himmelsk deilig og her var ingen andre rivaler. Milli var uimotståelig…men akk “so hard to get”…
Han prøvde å gjøre seg til – ingen respons…
Han skifta etterhvert taktikk. Han tok leikene til Milli… Fillerista dem og bød opp til leik. Da hendte det at Milli ble som før – og VIPS fikk han tak i Henne – ett øyeblikk…
Svigermor ble faktisk hans eneste, men akk så god trøst ;o)
Sommerøya er i sannhet ett vinterparadis!
“…men ballen min får du aldri,Nalle…”
Livet er herlig! 
Søndagen var Nalle og Milli nesten som ett gammalt ektepar. Milli leika fristerinne når det passa seg sånn, og Nalle gjorde alt ho ba om og var storfornøyd med oppmerksomheten. Vi gikk en fin rundtur på skaresnøen om formiddagen, og etterpå satt Gry og jeg i solveggen og drakk kaffe og åt Kvikk-lunsj. Herrene koste seg på isen hele dagen. For noen deilige dager!
♥♥♥
Det er alltid trist og reise herfra. Men jeg vet at dette vennskapet vil vare, og vi vil ses igjen ganske snart. Derfor er det litt godt å komme hjem igjen også – Jaco blir så glad at han nesten vipper av pinnen! Så tusen, tusen takk for nå, Gry & Ola & MILLI!
Og i dag var lykken kjempestor for vesle Vicky – da ho såg at store, snille Nalle var hjemme igjen :o)
Og mandagsmiddagen var heller ikke til å klage over…
