Lite nytt frå dal’n..

Bøgaset, mandag 7.juni 2010

Mona og jeg, Tuuli og Nalle, legger ut på tur :o) Mye rart å se…

Mona hadde smurt niste og tatt med både kakao og te til oss – ikke til bikkjene, enda så innsmigrende de gjorde seg :o)

Søskenkjærlighet

“jeg står bare her til du er ferdig med det bråket der…”

“Pass deg, da Tuuli… De prøver bare å lure deg uti vannet med de pinnene..” “Vi står her og venter til de driver i land..”

Alle skulle hatt en storebror som meg, tenker nok han Nalle…

Lappejentas Georgous Bonnie – vakre Tuuli Og vesle Mina som bestandig er like blid!

Takk for en kjempekoselig tur, Mona!

 

Veden kom i hus igårkveld, og idag kom endelig regnet.. Det gjorde godt for mine nyplanta potentilla og ommøblerte stauder. Dagen ble brukt innendørs, og nå er snekkerbua nesten helt ferdigmalt både ute og inne. Nalle syns regnvær er forferdelig kjedelig, han gidder ikke å gå tur da. Men han vil gjerne ha litt oppmerksomhet..slik som her, hvor han kommer innom og høylydt rapper malefilla mi ;o)

 

Oppholdsvær til kvelds! Endelig turvær :o)

Nalle går bare der, det må da være lov?? (Sauebæsj er snadder…) Hvorfor kommer alltid alle sammen stormende – og breeekende??

Ett lite bjeff, så bråsnur hele flokken, og desserten kan inntas i fred…  En piperøykende Bjørn har slikt å gjøre - forberedelser til guttetur ;o)

Fuglene har da bomma litt med reirbygginga iår..? Hvor skal frokosten serveres? Forventer de alle måltider servert??Det var det for denne gang. Har liksom ikke helt piffen til å blogge, merkelig nok!   Blodsportreningen går heller ikke helt som det burde, for vi får ikke tak i blod. Det ordner seg vel snart, tenker jeg.

Det er billedskjønt på slike regntunge sommer-kvelder.

Ha ei fortsatt fin uke alle sammen :o)

Nallemann

Jeg lurer på om Nalle har bestemt seg for at nå, NÅ er han voksen??

Etter en vellykka bursdagsfeiring i “blodspor-skogen” ved Trytetjern… ..og en utrolig lydløs og samarbeidsvillig lapphund på Låplassen..   …har han tatt livet med stoisk ro og vært bare grei :o)

Dagene på jobb har vært litt trasige pga av streiken. Vi får ikke de varene vi skulle hatt, og mange kunder har kjørt langt for å handle i butikken vår. Jeg følger ikke med på nyhetene nå til dags, og aner ikke hva de streiker for… Sikkert mere lønn, men hva i all verden hjelper det når alt bare blir dyrere av den grunn. Forstå det den som kan.
Når streiken er over, får vi lange og travle dager med mye vare-sjauing, vil jeg tro. Men men, vi lever i nuet, og koser oss med noen late fridager. Vi later oss ikke hele tida, da. Min “kjära lilla snickarbu” er snart klar til bruk. Og en enorm vedhaug er kjøpt og betalt, men den skal i hus..
På søndag hadde Berit lagt spor til Nalle. Dette er virkelig lærerikt for alle parter, og Nalle gikk sporet med glans.  Deretter gikk GuttaBoys en runde i Haugaplassan. De slapper helt av i sammen, og Kango er stolt over å vise Nalle skogen “sin”. Han bjeffa høgt og tydelig istarten, for liksom å si ifra til hele nabolaget at kompisen var med på tur…  (og de bjeffa litt da vi gikk forbi sauene..)

Ikveld kom Kango til skogen “vår”, og gikk ett langt og kronglete blodspor som jeg hadde lagt kvelden før. Han skjønte ikke helt hvorfor det plutselig lå ei kjøttpølse i skogen..og ville helst spore videre :o)

Nalle var stolt av å ha med kompisen på snusetur rundt i Bergheim-kroken. Da vi møtte joggere og syklister fikk de beskjed om å hilse pent på gjesten (tyda det slik, jeg). Og Kango syns det var mye gjevt å se.

Da det ble kjøligere utpå kveld, ble Nalle ganske utålmodig.. Han henta saker og ting til meg, og ville liksom ha meg med på ett eller anna. Han hadde kanskje mest lyst til å gå spor, men vi må ikke overdrive, nå som han endelig er i siget igjen, så det ble en liten sykkeltur på oss istedet.
Det dufter så deilig av heggen nå om kvelden. Trærne inntil elvekanten står helt kvite av blomster. Jeg tror dessuten at jeg kunne plukka minst sju slag markblomster nå lenge før St.Hans! Løvetann og Nattogdag, Villjordbær og Tjæreblom, Sandskrinnblomst og Fiol … tja, kommer visst ikke på flere..
Det jeg egentlig ville fortelle, var at da vi sykla i kveld, skimta jeg en elg. Da vi kom tilbake (..etter bare 10 min), satte jeg Nalle på sporet. Skikkelig ferskspor – med andre ord! Han satte nesa i bakken, og like etterpå hørtes plask – plask – og der såg vi elgkua komme gyngende over myra. Helt lydløse sto vi der og beundra henne på trygg avstand. For jeg var ikke helt høy i hatten.. Det er nok denne kua vi møtte da Tussi var her. Nå er det kalvingstid, og da liker jeg ikke tanken på at ho er så nær…
I morgen kveld er det møte med Ettersøksgruppa. Håper vi får noen gode tips om hvor og hvordan vi best (og tryggest!) kan trene ferskspor. Eller kanskje vi bør konsentrere oss om blodspor foreløpig..men nå er butikkene utsolgt for blod, og vi får ikke kjøpt det på slakteriet heller :/
Noen som har ei løpsk tispe å låne bort,kanskje??