For ett navn på ett fjell. Det ligger litt for seg sjøl dette fjellet, dermed vises den spisse natten over store deler av østlandet. Den ruver “rett til værs” over Krøder-fjorden med sine 1068 m, baksida er litt slakere, men likevel en stigning på ca 450m på 1 km i luftlinje – eller ca 2,5 km “sti”…
Vi la ivei med freidig mot denne fine søndagen, Thorbjørk, Barbara, Dieter, Nalle og Tussi og meg sjøl.
Thorbjørk, Nalle og Tussi på tur :o) Dieter hadde aldri i sitt unge liv gått i sååå bratte bakker, men han nøt turen!
Barbara har vært i Norge mange, mange ganger før…Utsikt heimatt til Gulsvik og Krøderen.
1.mann på toppen er Thorbjørk :o) Nalle har vært her før, så han fant seg heller en skygge å kvile i…
Tussi er ei skikkelig fjellgeit. Ho var lettkledd og blank i pelsen, og ho hoppa og spratt hele vegen, både oppover og nedover…
…men ho måtte ta noen pauser når pappa Nalle sa det…
Men da vi kom ned til vegen igjen, la ho seg jaggu frivillig ho også ;o)
De blå merkene på steiner og trestammer, er ikke alltid like enkle å finne her, men det er ikke så mange andre muligheter enn å gå nesten rett opp og rett ned. Jeg hadde en anelse stive lår på mandag, det skal jeg ikke nekte for…
Takk for turen!
I morgen onsdag, henter jeg Tussi igjen. Gleder meg til å se henne :o)