Gry hadde ferie, men jeg hadde bare en dag jeg kunne ta meg fri denne uka. Det var idag, onsdag. Så selv om verken Yr eller Storm var særlig optimistiske, var vi fulle av godt humør og pågangsmot da vi møttes i Hemsedal. Vi hadde en plan for dagen.
Vi kjørte oppover mot Torsetstølane, slik som vi hadde lest i turistbrosjyra. På parkeringsplassen i enden av vegen var det god plass, bare en bil sto der fra før, og så kom det en nederlandsk familie mens vi gjorde oss klare til å gå. Men det skulle ikke bli køgåing her idag, anna enn den køen vi lagde sjøl…
Først gikk Tassen, så Nalle, deretter meg med Tjorven og Milli hakk i hæl, og bakerst gikk Gry. Denne rekkefølga fungerte utmerket, helt til vi hadde første stopp i ei snøfonn..
Gammel kjærlighet ruster ikke
og Nalle blei så innmari elskovsjuk etter at Milli tok seg ett snøbad…
Heretter måtte Nalle gå bakerst.
Tassen vimsa lett på fot, han var bare lykkelig, og ante fred og ingen fare…
- helt til Gry gikk oppi Kjerringkjeften, og fikk seg ett sjokk!
Ho blei virkelig stiv av skrekk noen sekunder og måtte klamre seg inntil fjellveggen, før de snudde og gikk besluttsomt nedover den veien som de kom…
Nalle skjønte ikke noe, og ville helst gå etter dem for å “passe på”…
Tassen og jeg blei veldig nysgjerrige og lurte på hva i all verden de hadde sett?!?
WOW! Det var ikke fritt for at jeg blei ganske så skjelven!
Ett spektakulært syn, rett ut i Intet, liksom. Fantastisk utsikt, om enn noe kortvarig
Det føltes helt ok å ha “fast” fjell under beina, så vi tusla etter dem…
Og Gry var i strålende humør igjen
Vi fortsatte rundt vatnet -
- og kryssa over over Hydnefossen! Ikke til å tru, men det var fullt mulig.
Hydnefossen, eller Brudesløret er den høgeste fossen i Buskerud, med ett fritt fall på 155m
Det regna ganske tett etterhvert, men det var fint å gå.
Kan man si at det er “vakkert å gå” ?? For det var det det var…
Og det var mye brattere bakker ned, enn vi trudde da vi gikk opp…
Hundene fikk god trening i å “gå bak” – og de var flinke!
Tilslutt var vi nede ved bilene igjen. Da hadde vi fabla om mat ei stund. Baguettene lå fortsatt i sekken, det frista mer med kinamat i Hemsedal. Og kinamat blei det
Da vi kom ned i dalen, var Veslehødn og Kjerringkjeften borte i tåkehavet.
Takk for enda en fantastisk uforglemmelig tur med dere - kjære Gry, Milli og Tjorven!
LOVE YOU!
Hemsedal har mange flott fjell, og mange, mange fine tur-muligheter. Ta en titt i denne brosjyra, velg og vrak…
Ps. Vi gikk mot Veslehødn denne gang 
