Årets siste Vassfartur

Jeg bare MÅTTE tilbake hit.

 

Ufornuftig, javel - men jeg dro nå likevel.

Vi hadde ikke vært her på en måned, og Tassen nekta plent å bli med inn i Dølahytta.

Han ville være ute i snøen!

 

 Det var ett vanskelig føre. 

Det har vært mildt og kaldt om hverandre her også. 

 

Jeg prøvde å gå på truger i ett nyoppkjørt scooterspor, det gikk forsåvidt greit det

 - men Nalle sank ned gjennom de lagvise skarelaga, og det var nok ikke særlig behagelig for ham. 

 

Jeg turde ikke slippe ham heller, for det var mange spennende spor nede på isen,

og isen er alltid tynn her ved demningen.

 

Han ville ikke gå verken hit eller dit, men hver gang vi snudde

- da byksa han avgårde og hadde ingen problem med å ta seg fram.

 

Det var så mye fint å se på, så det gjorde egentlig ingenting om vi bare gikk litt att og fram.

 

Jeg stakk jevnlig innom hytta og putta innpå en vedkubbe.

 

Skulle brukt ett skikkelig kamera,
men det blei bare mobilbilder denne gangen også.

...og jeg skal hilse og si - det blei ikke få bilder! 

 

Solnedgangen begynte ca halv fire, og de intense fargene varierte fra minutt til minutt.

 De to finaste jeg veit, lagelig plassert midt i mitt paradis.

 

 Snurr film og hør på elvesusen ❤️

Denne bloggen er min minnebok.

 

 Data'n er stappfull av bilder.

 

Det har blitt 781 innlegg siden juni 2008. 

Gjennomsnittlig 7 innlegg pr. måned, røft regna.

 Jeg aner ikke hvor lenge jeg fortsetter.

Noen ganger blir jeg dritlei, og føler det er ett pes - men så tar jeg meg sammen og skriver litt likevel.

Det har blitt ufattelig mange turer i skog og fjell, og nesten alle har blitt omtalt.

Jeg liker jo å gå tilbake i bloggen og mimre litt iblant,

 men det ligger mye tid og arbeid bak hvert innlegg...

 

Så jeg vet ikke.
Jeg burde kanskje bruke den dyrebare tida annerledes.

Men det er jo en hobby dette her også.

Vel, vi får se hva 2017 bringer

Vi stakk iallefall bortom Mathisen rett før mørket senka seg denne onsdagskvelden.

Solnedgangen kunne umulig ha vært så fin hos ham, som borte hos meg  😉

 

Etter en kaffekopp, gikk vi tilbake til den gode, varme Dølahytta

og lagde oss ett herremåltid.

Tassen venta tålmodig....

 

Erter kjøtt og flesk smaker like himmelsk som det lukter,

 så bikkjene fikk som alltid en bitteliten smak oppå tørrforet sitt.

Etterpå la de seg i hver si seng, og jeg i mi - og så tok vi oss en liten blund.

Herlighet.

Jeg våkna utpå kveld, 

skreiv som vanlig noen ord i gjesteboka, og så pakka vi sammen og kjørte heimover.

 

Årets siste Vassfar-tur vart altså bare en liten dagstur 

- men batteriene blei fullada.

Arbeidsdagen idag gikk greit den, og det gjør den nok imorgen også

- før det nye året hilses velkommen sammen med gode venner på lørdag.

TAKK FOR ÅRET SOM HAR GÅTT

og

GODT NYTT ÅR!

Så var det jul igjen

På lille julaften kom det tre langveisfarende gjester farende,

med mat og drikke og mange gaver...

 

Kvit jul kunne vi dessverre ikke tilby, men vi gjorde så godt vi kunne på alle vis. 

De fikk grøt til kvelds, og hver si oppredde seng i Olabu.

 

Så kom den store dagen.

Mens jeg var på jobb, stekte Bjørn ribbe og forberedte julemiddagen. 

De to damene benytta formiddagen til å finne snø, så de tok seg en fjelltur på egenhånd.

 

 Jeg hadde ikke i min villeste fantasi trodd det var mulig, 

men på sjølveste juleaften gikk de til fots - "snarveien" til topps på Buhovdnatten!

 

 Klokka var nærmere 15 innen jeg kom meg inn døra heime. 

Bjørn hadde full kontroll på ribba, så jeg fikk kun ansvar for saus og sånn. 

Da klokka var litt over fem, kunne etinga begynne...

(Og siden har vi spist og spist og spist, iallefall føles det sånn...)

Julegjestene kom fra Sverige, og selv om de er Bjørns nærmeste familie, hadde de ikke vært her på flere år. 

Det blei en minneverdig julekveld.

Tilogmed Nissen stakk innom såvidt det var, og julegavene blei rettferdig fordelt.

Nalle og Tassen fikk hvert sitt Nylabone.

 

Det gikk som man ser, som det pleier å gå...

de blir misunnelige på hverandre, og må absolutt bytte.

 

Det er visst ikke størrelsen det kommer an på, men de tror vel at den andre sitt smaker bedre - 

så det endte med at jeg måtte ta beina fra dem etter ei lita stund, som vanlig

 

Vi tobeinte koste oss i fred og fordragelighet med julegavene våre, 

vi stappa i oss riskrem, kaker og masse snop og snaps.

 

💥

Neste morgen åt vi julemiddag til frokost.

Vinden hadde løya litt, men det var mange varmegrader, da vi kledde oss og gikk ut.

Vi gikk Masterunden.

 Her sitter Nalle og Nathalie på Nallenatten!

 

- og Bjørn storkoste seg i selskap med datter og "svigersønn"

På grunn av værgudene, kan vel dette knapt kalles typisk norsk jul, 

 

 -men takket være de tre langveisfarende ,

blei det likevel den koseligste julefeiringen vi har hatt på mange år!

💝💝💝

Det vart tomt og stille da de dro.

I dag har vinden røska i hustaket og snøfillene har virvla vilt omkring. 

 

  

 Vi tok en liten tur til Flå i efta og hilste på mamma og søstera mi med familie,

 beundra juletre og spiste julekaker.

Uværet Urd nærmer seg med stormskritt.

Bjørn dro til Vassfaret i kveld, og jeg drar på jobb i morgentidlig.

  

Joda, det er koselig med jul, 

og Bjarne og'n Olaf kan knapt vente med å sette tenna i Nidars Julemarsipan...