Skjønne mai-dager

Det har vært noen fantastisk fine dager.
Jeg har jobba litt igjen, men kveldene er lange og lyse nå i mai.
De utnyttes til det fulle.

Sykkeltur i Bergheim på denne tiden av året
og denne tid av døgnet - burde oppleves av alle.

Løvtrærne har en svak gulbrun nyanse rett før løvet blir lysegrønt,

og det ligger fremdeles ei kvit snørand i Ryfjell

 

-  det er ekstra stemningsfullt i vannkanten.

Nyforelska andefugle-par rekker å lette og fly avgårde innen vi når ned til elva.

Når ett par flyr, flyr alle.

 

Men Tassen poserer villig 😍

 Lønnetrea sto plutselig i full blomst på fredag!

 

Og firfirslene var kvikke og raske i solvarmen.
Litt for raske for Stripa, gitt -  bare halen blei liggende igjen og sprelle...

Men ho syns den var skikkelig artig å pirke på.

Jeg henta mamma i Flå i går, på fredag. Denne dagen skulle vi kose oss heime, tenkte jeg.

Det vart litt for spennende her, da jeg skulle henge ut klesvasken
- og holdt på å trå på en hoggorm.
Jeg banna så høgt og gæli, at nabo Inger kom og lurte på hva som foregikk.

 Hoggorm er ett styggvakkert syn.

Det var skrekkelig varmt, og før jeg fikk sukk for meg, pilte kvikkasen under stabburet. Bikkjene kunne jeg holde på trygg avstand, men Stripa oppdaga den og ho blei veldig interessert. Og ho er verre å kontrollere.
Ormen søkte tilflukt under vinterveden bak stabburet, men Stripa pirka og masa, og tilslutt greide ho jaggu å lure den fram i grasset igjen.

OBS OBS - FILMEN ER IKKE FOR SARTE SJELER

 Stripa har drept hoggorm før, og ho kommer garantert til å møte på flere, men etterhvert blei det for skummelt å la henne herje med den foran øynene våre.

KVIL I FRED 

 Bjørn kom heim til kvelds, da idyllen var gjenoppretta.
 

 Etter mange timer i sola, masse skravling og middag på NorKro,
kjørte jeg mamma heim til Flå.

Der blei vi tatt hjertelig imot av Pelle!

 

Søte, fine, vesle Pelle, som er så innmari glad i Tassen!

Tassen prøvde å leike, men Pelle ville helst noe helt anna.

 Tassen liker Pelle, det er ikke det
- men han liker kanskje Timo enda bedre!
Timo er en eldre herremann på 12 år, og han gidder egentlig ikke å bry seg med langbeinte, spretne lundehunder...

 TRIPP  TRAPP...

Så fikk de trimma seg litt til kvelds da, ihvertfall.
Se så små de er, sussebassene. Men Mayas mage er skikkelig stor 😉

 

Idag har det - om mulig - vært enda varmere enn igår!
Jeg blei sittende ute og strikke lommevenner igjen...


En sommerfugl slo seg ned på blomsterskjørtet mitt, den ville ikke fly derfra!

Stripa lå og sola magen...

 

Jeg blir litt apatisk når det er så varmt. Jeg hadde tenkt meg til Vassfaret, men ombestemte meg. Tok heller en telefon til Inger, og spurte om ho ville bli med på en liten tur.
En halvtime seinere var vi på Siggeset, og der var det litt snø 😁

 

Det var over 20 varmegrader der oppe også, men litt bedre luft, tross alt.

 

 Lauvet var ikke grønt her, og ingen pollen.
Vi hadde god tid, og rusla sakte omkring på gamle setervoller.

Nydelig!

 

Og en himmel så blå!!!

Da vi kjørte nedover noen timer seinere, hadde det skya til.
Med ei bitteliten sky.

 

Nalle og Tassen delte en hundeis.

 

Jeg tok meg ei øl og grilla til kvelds.
Jeg har fått svære myggestikk på beina, og er dugelig solbrent på skuldrene.

Oh, what a wonderful day
🌞

Helnorsk time out

LILLE,  LUDDE  og  INGRID

Jeg har bare disse tre angorakaninene nå, og på den siste dagen i april fikk de boltre seg utendørs hele dagen. 

Alle satte pris på den første skikkelige vårdagen.

Hermine Nabokatt lå oppe i bjørka og solte seg (takket være Nalle).

- hønene og hanefar fikk slippe ut i hagen en bitteliten tur.

 Som vanlig var det tante Grom som førte an, med hanefar hakk i hæl.

Stripa dreiv nå med sitt,

 og jeg satt inntil stabbursveggen og strikka lommevenner.

Fred og ro herska i Bergheimkroken.

"Grevlingland"

Natt til 30.april var det betraktelig mere livat i leiren. Da var Nalle på grevlingjakt.

Han sa han skulle ut en snartur for å pisse, men før han fikk stelt seg til og løfta bakfoten - satte han avgårde i vilt firsprang - over gjerdet - over Reitevollen - og ned i skråningen mot Siggeseta.

Jeg gikk etter lyden og fant ham der, i heftig diskusjon med en livredd og illsint grevling. Takket være nye batterier i ledlampa, greide jeg å blende grevlingen såpass, at jeg fikk dratt vekk Nalle i rett øyeblikk.

Huttetu.🐗

 Nalle var uskadd, men det kom så mange rare lyder fra grevlingen at jeg ble bekymra for den - men hva kunne jeg gjøre..? 

Jeg utførte en såkalt åstedsbefaring dagen derpå, men fant verken grevling eller blodspor, så jeg konkluderte med at alt hadde gått bra med stakkaren likevel.

Jeg anså en liten sykkeltur som passende straff for Nalle.

Han hadde sannelig bevist at han kunne springe, om han ville!

Og så pakka jeg mitt pikk og pakk, stabla alt inn i bilen,

og så kjørte vi avsted...

Tilbake til Strøen.

Det var vel en sånn passelig vågal kjøretur for å komme fram,

men når man først har kommet ned - så er ikke jeg den som bekymrer meg for hvordan jeg skal komme oppatt med det første...

Ei fredfull og bekymringsløs natt gikk sakte over i en ny dag...

Stille og fredelig lå bikkjene og vokta Dølahytta

 mens jeg fylte vassbøtta med blått vatn.

Duften av kruttsterk kaffe bredte seg, og velbehaget steg til nye høyder.

Ja, vi elsker Mai.

Det er ikke stort mer å si.

Jeg spiste pølse til frokost, om noen er interessert...

- og så tok vi det altså helt med ro.

Jeg hadde noen korte utflukter på truger, men snøen bar ikke Nalle.

Han ville helst bare ligge i snøhaugen og kose seg.

Drømmedag for en lapphund.

 Man trenger ikke gå langt, når man er omringa av slik natur.

Vi var på rett sted til rett tid.

 🐾🐾

🐟🐟🐟

🌞

Etter enda noen grillpølser, tok vi oss en middagskvil.

Da vi våkna, hadde det blitt kjølig.

Og det var på tide å komme seg heim.

Saaaakte, sakte. 

Snømannen ved Fønhuskoia, hadde mista både munn og mæle

- men han vinka tappert og ønska oss sikkert lykke på ferden.

Vi kom oss opp.

Kom Mai  - du skjønne milde.