Morsdag og sånn

Mandagen starta veldig bra
med frokost sammen med Stripa.



Men så kjente jeg at jeg blei litt irritert utover dagen...
 I går var det jo morsdag, og en hyllest til mor er selvfølgelig på sin plass.
 Jeg sier ikke at alle mødre fortjener hyllest, men de som fortjener det, bør egentlig hylles hver dag. Alle skulle ikke hatt barn. Og det finns millioner av barn som trenger en mor...
Det som opprørte meg idag, var debatten om eggdonasjon og assistert befruktning. Jeg syns denne utviklingen har gått altfor langt. Det brukes mye penger og ressurser på ulike metoder for å hjelpe ufrivillig barnløse.
 Men herregud
- det er da ingen menneskerett å få barn! 
Vi bør da vel heller ta oss av de ungene som allerede er født!?!
Så enkelt og greit bør det være, syns jeg. Men vi mennesker er egoistiske og skal absolutt ha vårt eget, koste hva det koste vil...

Jeg vet ikke om jeg reagerer som jeg gjør fordi jeg er adoptert, men jeg føler ihvertfall at det er en annen ting, som blir oversett i debatten om egg (og sæd)-donasjon.  Jeg tror alle har behov for å kjenne sine røtter og gjerne føle en slags samhørighet, vi vil vite noe om vårt opphav. Det er helt menneskelig!
Så en eller annen dag kommer nok lengten etter å vite hvorfor vi er som vi er - eller ser ut som vi gjør.
Da er det kanskje på en måte uvesentlig om man har 100 søsken takket være en egg eller sæd-donor, men alle bør ha mulighet til å vite hvem de kommer fra.
Får håpe donorene vet hva de har gjort. De har ikke bare hjulpet barnløse, de har faktisk skapt ett liv (eller 100)
Avkommet er uskyldig, og må ta til takke med det livet de får.

😊😢😊😥

Og så kom den gledelig nyheten om at alle SMA pasienter under 18 skulle få den livsviktige medisinen Spinraza! Hurra!

MEN, vi har ikke råd til å hjelpe de som uheldigvis har venta lengre enn 18 år på denne livsviktige medisinen. De som har har levd i håp om denne vidundermedisinen - mens de gradvis har blitt sykere, dag for dag.
Det gjør vondt langt inn i sjela.

GOD BEDRING, NORGE

Vi feira morsdag på søndag, vi å.
Gamlemor på 89 er vant med at mødre blir gjort litt stas på på denne dagen, så vi tok henne med oss på Nor Kro og kjøpte middag. Kaffen tok vi heime hos oss.



Mammas oldebarn på 9 mnd, som jeg er gammel-tante til, ble likevel dagens naturlige midtpunkt og hedersgjest.



Stripa syns visst vi hadde fått en skremmende skapning i stua...

Ho prøvde å gjemme seg bak gardina 😂


Tassen var mest opptatt av leikene.
Endelig var det noen som krabba rundt på gulvet med ham, og som i tillegg smakte godt!


Sjøl om været ikke akkurat sto til forventingene denne helga, vart søndagen en fin innedag. Jeg kjente at jeg ikke hadde behov for å bry meg med verken de Olympiske Leker eller Fastelaven.

Det har snødd og blåst, det kom omtrent 30 cm lett nysnø bare i natt
- så nå er det ikke skiføre! Skiløypa hass Tore er fullstendig nedsnødd.

Jeg tror ikke at løypene på fjellet har blitt kjørt opp heller, løypekjørerne venter vel på oppholdsvær.

Så vi har nøyd oss med småturer i Bergheim-kroken.



Det er IKKE båndtvang for katter, så Stripa blir gladelig med når vi går til fots.

Idag så jeg noe jeg aldri før har sett nede i dalen...


EI RYPE!
Ho fløy avgårde da vi kom, kvit og fin med litt svart på stjerten.
Spora hennes blei fort fylt med snø - men det var ingen tvil.

Det var ett fint øyeblikk


Bjørn har måka snø, mens jeg har kost meg med kaniner og sånn...

Stripa har hilst på dem også 

Ludde er straks klippeklar.

Alt i alt, har vi hatt en fin dag idag også.

HA EI FIN UKE

Plutselig har den gått i en fei – denne uka også!

Nå er det atter fredagskveld, og jeg har frihelg i vente. Værmeldinga er ikke så lovende. Den var faktisk så dyster, at Tove bestemte seg for at ho ikke ville komme i helga likevel. Det var trist, men det er helt sikkert en klok beslutning. Det frister jo ikke med skitur på fjellet når det blåser fra alle kanter.

Gutta og jeg fikk oss derimot en fin skitur onsdagskvelden!

Da jeg hadde stengt butikken, “forta” vi oss opp til Hemsedal hvor vi hadde avtalt å møte Hege og Max. Det er så forskrekkelig masse elgtråkk på kryss og tvers langs riksvegen, så jeg tør snart ikke å kjøre bil lengre – og derfor kom vi opp til Gravset litt seinere enn avtalt. De var like blide, og klare for tur som alltid. Det var ca 10 kalde, og jeg var skikkelig forventningsfull. Har hørt så mye bra om dette skianlegget.

Å herre min Hatt, det var flott!  -sjøl om det var for kaldt for mobilen min

Hege er lommekjent – ho går her nesten hver kveld. Vi hadde med oss hodelykter slik at vi kunne gå i de løypene som ligger utafor lysløypene også (min viste seg å være tom for strøm, men den var da med ;)  Nalle var i storform den kvelden, og Tassen koste seg på tur slik som han alltid gjør. Runden vi gikk, var 8-9 km og det frista innmari å gå enda en runde da vi var tilbake til utgangspunktet. Men, klokka var allerede 21, og gradestokkem kraup nedover jamnt og trutt…

En ting er sikkert, – vi kommer tilbake!

Gleder meg til neste anledning dukker opp

Jeg hadde tre arbeidsdager på rappen denne uka, så da jeg oppdaga en etterlysning etter en Engelsk Setter i går kveld – visste jeg hva jeg hadde å gjøre idag..

Hunden var savna fra Reset, og det er jo i “mitt” område. Utstyrt med kaffe og niste, dro vi avgårde utpå dag i dag. Hundeeieren foreslo noen steder som vi kunne undersøke, og vi la ivei i snøføyka. Det er godt over meteren med snø der oppe, så det er sannsynlig å tro at hunder (i likhet med skogens dyr) helst beveger seg langs hardtråkka skiløype eller brøyta vei. Vi møtte noen folk, og alle lovde å følge med. En kar hadde tilogmed bråmøtt en hund etter vegen dagen før, og jeg øyna ett bittelite håp om at den savna hunden hadde reist ned fra fjellet og mot Hedalen og lunere terreng… Etter å ha traska rundt en times tid, måtte vi tilbake til bilen for å varme oss. Jeg hadde tenkt meg ned til Strøen, men etter å ha kjørt litt att og fram, kom jeg til å kaste ett blikk på dieselmåleren – tanken var nesten tom!!!

Jaja, og slik som det hadde føyka i vegen, turde jeg ihvertfall ikke å kjøre ned til Strøen – så vi vendte snuta tilbake mot Nes.

Da jeg en halvtime seinere sto og fylte dieseltanken – fikk jeg melding om at hunden var sett

  

og like etterpå var den trygt tilbake!!!

Grautkjerringa tenkte å ta en vri på den kjøttfrie middagen idag, og jeg skal hilse og si det dufta himmelsk av gulrotsuppa mi der den sto og surra med gulrøtter, løk, kvitløk, sellerirot og potet…

Forventingen var kjempestor da jeg satte meg vel til rette i sofaen meg beina på bordet, og med rykende varm suppe i koppen…

NEDTUR !

Det blir nok Fredagstaco her om litt

GOD HELG

ps. Nå er jeg spent på om Open Live Writer funker…