Skikkelig sommer.

Lørdag skulle også bli en varm dag.
Vi kjørte opp til Dypilen, og begynte å gå mot Blåfjell. Det var nok flere som hadde tenkt seg til fjells denne dagen, og Gutta Boys hadde veldig mye å snuse på i grøftekantene . De kjente tydeligvis duften av Damer...

Jeg vet ikke om det var snusingen som gjorde utslaget, men vi valgte ihvertfall en annen retning, og gutta fikk kjøle seg ned i Nedre Båtstjern.

Vakkert?

Vi slo oss ned der.
Det blåste heldigvis, men det var veldig varmt likevel.



Bloggen fungerer som fotoalbum og minnebok, så bær over med meg.
Jeg får ikke nok av hundebilder...


Bestekompisene Doffen og Tassen


Etter ei laaaang pause, blei vi enige om å fortsette.
Petter hadde jo ytra ønske om en Vassfar-tur, så jeg hadde vel egentlig ingen valg.



Vi fulgte den gamle stien nedover mot Buvatnet.


Buvatnet 929 moh.

Herfra renner Buvasselve ut i Buvassjuvet, og ned ved Suluvassmoen mellom Suluvatnet og Øvre Grunntjern. 
Så da snakker vi Vassfar, og Nilsen var i sitt ess 😅

Gutta lå strødd i skyggen, mens jeg tok sommerens første bad.

Jeg hadde tenkt å gå ut til Juvvollan og opp på Nyseternatten og rundt til Kråkehaugen, men frykta at det kunne bli litt i overkant langt, og varmt på en slik dag.
Så istedet lokka jeg med meg gutta opp "stien" mot Benkadn

Det var ett vanskelig fotolys, men fy Fader så fint terreng.
Og oppover bar det.


Det er mange småvatn der oppe på 1000 meters høgde.



Her kunne vi slått oss ned.
Men det var jo så fint å gå her også!



Det var ikke mange multene å se, ikke var de modne heller.
Så de fikk stå i fred.

Vi erobra den høgeste tøppen vi kunne se, ett gammelt triggerpunkt 1055 moh

Utsikten var det ingenting å si på!

Kjente Vassfarfjell som Slafjell, Nevlingkollen og Dyttholknattan og Raufjell -
vatnet nærmest er Spunsetjern. (Jeg hadde en fin tur i det området for noen år siden. )

På bildet under her, ligger Bringen i skyggen, mens Strøslifjell bader i sol.

Her under 👇 er mine firbeinte venner 😅

Gutta Boys på en sten 💓💓

Vi (jeg) hadde tenkt å lage en rundtur ut av dette, men det viste seg å bli litt kronglete...
Så vi snudde tilslutt, og gikk nedover mot Buvatnet igjen



Det led mot kveld, og vinden hadde stilna.

Mygg og klegg var temmelig innpåslitne, så det var best å bare fortsette å gå videre.



Vi gikk og gikk, som vanlig 😅

Det er ikke vanlig at gutta blir hengende etter, men det blei de!

Aller bakerst gikk Petter

Og så, endelig, var vi oppe ved Nedre Båtstjern igjen.

Da måtte vi kvile, alle sammen.



Klokka var nærmere 20, og kveldsola var behagelig varm.


Jeg tok ett kveldsbad, mens gutta tok en blund.


Vi åt opp siste rest av niste, da vi innså at vi neppe kom til å rekke middag på Nor Kro denne dagen.


En drøy halvtime seinere passerte vi Øvre Båtstjern.

Da vi omsider kom nærmere sivilasjonen, tikka det inn ei melding fra Siv og Magnhild. De var på veg til Bromma, og lurte på om vi ville ha middag...

Om vi ville!?!?!
Vi som hadde fabla om laks hele dagen, innså at det ville bli knekkebrød til kvelds.


Men slik skulle det ikke bli!
Vi trudde knapt våre egne øyne, da vi ankom NorKro 21.45, 15 min før stengetid, og en rykende varm laksemiddag sto på bordet og venta på oss 😋
Det var det beste vi hadde smakt på lange, lange tider!
Tusen, tusen takk til NorKro, og til Siv og Magnhild som gjorde dagen helt fullkommen.

Det var godt å komme heim til kvelds. Mett i magen og glad til sinns.

Planen for søndag var nesten klar.



Både Bjørn og Nalle ville bli med gjengen på tur, men siden YR varsla om enda en gloheit dag, og Bina var høyløpsk,
måtte Nallefar holde fortet.


Resten av gjengen starta turen i Båtstjernlie i Tronrudmarka, og endte ved Midtre Båtstjern.
(merkelig lite kreativitet i Nes når det gjelder navnevalg)


Men fint er det her også, sjøl om det er på "feil" side av dalen 😉


Gutta fant seg en plass i skyggen


Damene slo seg ned der det passa seg.


Vi orka rett og slett ikke å gå lengre denne dagen.
Vi snudde etter ei lang pause, og rusla sakte tilbake mot ett nytt mål.


Før vi kom så langt, møtte vi ei søt liten Milli 💓


Ho satt så fint i vegen og så den slitne gjengen passere.




NYSTØLKROKEN Kafé neste!



Rømmegrauten var akkurat slik vi syns den skal være 👌



Gutta venta i bilen, unntatt disse to.
Jaja, det er mye rart en skal ha med seg 😂


Helga vår nærma seg slutten, men først skulle vi innom hytta på Liodden



Hytta leies ut via Airbnb, og den ligger fantastisk til helt i strandkanten ved Hallingdalselva. Ikke det minste rart at Magnhild og Siv kommer hit flere ganger i løpet av en sommer!


Både jeg og bikkjene "bada",
og etterpå satt vi i skyggen, spiste is og hadde det bare fint!
Noen ganger er det mer enn OK med skikkelig norsk sommer 😎


Til sist kunne vi ikke utsette avskjeden lengre.
Trist å tenke på at vi kanskje ikke ses før neste sommer, Magnhild.
Siv bor ikke så langt unna, så det bør være mulig å få en fjelltur iløpet av høsten.
 Og Petter, tja - hvem vet når han og Doffen dukker opp igjen?


TUSEN TAKK FOR NÅ 👋

En dag om gangen

Denne fredagen hadde jeg venta lenge på!
Jeg har jobba mye i sommer, men Petter har jobba enda mer, så jeg tror han gleda seg like mye som meg til å gå på fjelltur med Magnhild, Siv og Christance igjen.
Petter og Doffen kom allerede torsdag formiddag - men da skulle jeg på seinvakt.
Derfor ble fredag den virkelig Store Dagen.
Vi møtte resten av gjengen på Bromma kl 11.30, før vi kjørte videre i samla flokk opp til Buvassli på Imle.



Petter og Bjørn er det radarparet!

Doffen og Tassen syns det var glohett her, sånn ca.1000 meter over havet,
så det var bra at gamle Nalle fikk være heime under kjølevifta.

Heldigvis rant det flere bekker små, både her og der.

Drikkepausene ble derfor mange og lange.

Det var i enden på Grauteslettan at vi oppdaga den første reinen. Den sprang rett mot oss, men svingte av da den fikk været av oss. Det var nemlig en ørliten trekk i lufta.
Reinen var stor og mørk, men den er ikke lett å se på bildet. Bjørn er også der nede ett sted, for han måtte gå tilbake til en rasteplass og hente vannflaska mi...
Han var heldig, for han var den som fikk beundre reinen på nært hold 😉

Dagens turmål var selvfølgelig Reinsjøen, 1192 moh


Petter og Christance var raske til å ta seg "en dukkert"

Disse to, altså... 💕


Tassen forelska seg litt i Bina.


Nista kom fram, og vi koste oss lenge og vel,
mens reinsdyra sprang omkring oppå "tøppan".
Men de var umulig å få tatt gode bilder av med mobilkamera.



Heldige "tante" Siv som får så masse kos ho bare vil av vesle Dreng!


De fineste damene på tur, Bina og Freja


Skravla gikk høgt mellom oss damer, så Petter hengte opp to sure sokker og la seg vel til rette - og så forsvant de inn i sin egen drømmeverden, både han og Doffen.



Magnhild hadde glemt mobilen sin. Det store spørsmålet ble derfor -HVOR?
På en av rasteplassene, eller nede i bilen?
For å være på den sikre siden, valgt vi å gå den samme veien tilbake.
Litt synd å forlate Paradis - men gutta var uthvilte og la ivei med friskt mot.

Jeg prøvde etter beste evne å ta bilde av en rein.
Den var stor, og står omtrent midt i bildet...



Bildene er tatt på Reinsjø-dansen.
Jeg kan se for meg spillemannen som sitter oppå den store steinen, og jeg ser en rein i det fjerne.



Vi tok mange pauser på heimvegen også.
Ingen ville jo at dagen skulle ta slutt!

Folk og dyr storkoste seg i den deilige fjell-lufta. Her oppe var kanskje opp imot 24 grader, nede i bygda var det minst 10 grader mer...



Så skyggene begynte å strekke seg ut.

Vi møtte ikke mange folk denne dagen, men vi så selvfølgelig noen oppå Hallingnatten. Der er det alltid folk på fine dager.
Men det er mange fine steder å se i dette området, og det å få oppleve rein på ganske nært hold - er alltid en stor opplevelse.

Så vi gikk og gikk...


Bekken som sildrer fra Skurvenattjern


Så var vi nede ved start igjen, og inne i bilen fant vi mobilen.
Klokka var nærmere 18.30, lufta sto stille og det var 24,5 varmegrad! 😅
Kartet ser litt merkelig ut, det er komprimert så alle km vises ikke. Men turen vart omlag 9,4 km.


Heldigvis er det uteservering på Nor Kro, så der havna samtlige etter turen.
Elgekarbonadene falt i smak 👍


Det blei middag og dessert til alle, en fin tradisjon dette her!

 Så dro Magnhild og Siv tilbake til hytta de bruker å leie på Liodden, mens Petter og Doffen la seg til i Olabu.
 Bjørn dro opp til Orrebu, og jeg ble tatt vel imot av Nalle som hadde passa hus og heim.

Min første skikkelige sommerfridag var meget tilfredstillende